Hei!
Jeg ville bare beklage for det forrige innlegget mitt. Det ble kanskje litt "too much"..?
Ville ikke trigge noen, eller noe sånt, så håper ikke jeg har gjort det?
Var virkelig i skravle humør igår, for det kom ut litt av hvert. Hehe!
Siden jeg har laget et nytt innlegg, kan jeg jo liksågodt benytte sjansen med å spørre: hvordan går det med dere?
Imorgen kommer boveilederen til meg halv elleve, og jeg kjenner at jeg er ikke så veldig motivert for å stå opp så "tidlig" imorgen. Men men. Det kommer noe godt ut av det :)
Dette er forresten det 10'ende innlegget mitt. Tihi!
Nattinatt! :) Sov godt alle skjønne sjeler <3
mandag 23. juni 2014
søndag 22. juni 2014
Et innlegg i natten.
Hei! :)
Skulle ønske jeg hadde så mye mer på hjertet, slik at bloggen ble litt oftere oppdatert. Men jeg venter fortsatt på utredninga (sjokk, huh?), og i frykt for å avsløre meg selv, får jeg liksom ikke oppdatert så mye om hva jeg bedriver tiden min med osv. Man vet jo ALDRI hvem som faktisk leser bloggen. Hmm. Jeg får heller prøve å sile ut de tingene som faktisk går an å skrive, uten å avsløre meg selv. :p hehe!
Har nå lyst til å avsløre meg selv en dag, men ikke enda. Jeg trenger å få ut et par ting her, før jeg virkelig setter meg ned å forteller hvem jeg er. Hehe! Neida, er ikke så spennende å vite hvem jeg er egentlig, jeg er en alminnelig jente som snart er halvveis til 50 :p haha, det vil si at jeg nærmer meg 25, bare sånn for å understreke det at jeg IKKE er 50 år, hvis noen skulle finne på å misforstå! :D
Akkurat nå ligger jeg i senga, og lurer på hva morgendagen bringer.
På tirsdag kommer boveilederen til meg igjen, hun hjelper meg med ting som å vaske leiligheten, dra å handle, ringe offentlige kontorer osv.
Har ikke time med behandler denne uka (hvis ikke jeg husker skikkelig feil), isåfall er den timen på fredag.
For å fortelle litt om nåværende situasjon:
~Jeg har angst, angst for å være aleine, derfor finner jeg på mest mulig av ting hele tiden. Er med venner, og farter rundt. Sånn har det vært en god stund nå, jeg raser rundt i høyeste gir, og slapper kun av når jeg sover om natten. Grunnen til at jeg har angst for å være aleine hjemme, er at jeg er redd noen skal komme å ta meg, at noen skal drepe meg, eller komme inn å gjøre meg noe. Jeg tror litt av grunnen til dette, er at jeg ble seksuelt misbrukt da jeg gikk på barneskolen.
~Jeg klarer ikke helt å stole på mannfolk, og har heller ikke da en kjæreste, noe jeg syns er kjempe synd, fordi de fleste på min alder nå har begynt å stifte familie, kjøpe seg hus, bil, båt, you name it. Og jeg kjenner jeg er kjempe misunnelig. Selv om jeg tror ikke at jeg hadde fått beholde barnet, om jeg var gravid, pga min historie og min nåværende situasjon.
~Selvskadingstrangen er der fortsatt. Mer eller mindre. Jeg syns det er vanskelig å måtte se på en kniv, uten å tenke at jeg savner å skjære meg selv i huden, kutte meg opp, se blodet renne. Ekkelt, hva? Jeg vet det høres helt psycho ut, men det er sånn jeg føler det. Jeg sammenligner mine egne arr, opp i mot andre sine, og syns mine arr ser ut som små katteklor. Det er et par år siden jeg skadet meg selv, faktisk, husker ikke eksakt hvor lenge det er, i og med at hukommelsen min svikter. Og da tenker jeg ikke selektiv hukommelse, men min hukommelse, den er faktisk svekket. MEN, over til det jeg skrev om. Jeg er faktisk kjempe stolt av meg selv, som har klart meg uten selvskading i så lang tid.Tenk at jeg gjorde det nesten hver dag? Skjærte meg, brant meg, klippet av meg hud, osv osv. Jeg tenker jo nå at det er sykt, men samtidig får jeg de dårlige dagene, hvor jeg tenker nettopp det jeg har skrevet over her.
-----------
Jeg har hatt noen diagnoser opp igjennom, men den ene er så sjelden at jeg tør ikke å skrive den ned her, i tilfelle noen skulle tenke at *oi, det er henne ja*.. (hvor skulle jeg egentlig med dette?)
Virker veldig paranoid nå, jeg vet det. :p men men.
NÅ har jeg skrevet kjempe mye!!! Kan tenke meg dere er dritt lei hvis dere i det hele tatt har lest igjennom hele innlegget. :p
Men sånn blir det når man ligger i senga, funderer på alt og ingenting. Da kommer det masse VÅS ut av kjeften min iallefall.
Er det forresten fler der ute med PTSD diagnosen...? Fikk den da jeg var innlagt sist, og lurer på hvordan behandling man får? Jeg har ikke hatt noe endringer i behandlingen, ettersom de venter til den fulle utredningen jeg skal få, og bli ferdig med, noe jeg aldri blir fordi de bruker så J*VLIG lang tid........
Nei, nå sier jeg natta! :)
Håper du/dere får en fin dag imorgen.
Skulle ønske jeg hadde så mye mer på hjertet, slik at bloggen ble litt oftere oppdatert. Men jeg venter fortsatt på utredninga (sjokk, huh?), og i frykt for å avsløre meg selv, får jeg liksom ikke oppdatert så mye om hva jeg bedriver tiden min med osv. Man vet jo ALDRI hvem som faktisk leser bloggen. Hmm. Jeg får heller prøve å sile ut de tingene som faktisk går an å skrive, uten å avsløre meg selv. :p hehe!
Har nå lyst til å avsløre meg selv en dag, men ikke enda. Jeg trenger å få ut et par ting her, før jeg virkelig setter meg ned å forteller hvem jeg er. Hehe! Neida, er ikke så spennende å vite hvem jeg er egentlig, jeg er en alminnelig jente som snart er halvveis til 50 :p haha, det vil si at jeg nærmer meg 25, bare sånn for å understreke det at jeg IKKE er 50 år, hvis noen skulle finne på å misforstå! :D
Akkurat nå ligger jeg i senga, og lurer på hva morgendagen bringer.
På tirsdag kommer boveilederen til meg igjen, hun hjelper meg med ting som å vaske leiligheten, dra å handle, ringe offentlige kontorer osv.
Har ikke time med behandler denne uka (hvis ikke jeg husker skikkelig feil), isåfall er den timen på fredag.
For å fortelle litt om nåværende situasjon:
~Jeg har angst, angst for å være aleine, derfor finner jeg på mest mulig av ting hele tiden. Er med venner, og farter rundt. Sånn har det vært en god stund nå, jeg raser rundt i høyeste gir, og slapper kun av når jeg sover om natten. Grunnen til at jeg har angst for å være aleine hjemme, er at jeg er redd noen skal komme å ta meg, at noen skal drepe meg, eller komme inn å gjøre meg noe. Jeg tror litt av grunnen til dette, er at jeg ble seksuelt misbrukt da jeg gikk på barneskolen.
~Jeg klarer ikke helt å stole på mannfolk, og har heller ikke da en kjæreste, noe jeg syns er kjempe synd, fordi de fleste på min alder nå har begynt å stifte familie, kjøpe seg hus, bil, båt, you name it. Og jeg kjenner jeg er kjempe misunnelig. Selv om jeg tror ikke at jeg hadde fått beholde barnet, om jeg var gravid, pga min historie og min nåværende situasjon.
~Selvskadingstrangen er der fortsatt. Mer eller mindre. Jeg syns det er vanskelig å måtte se på en kniv, uten å tenke at jeg savner å skjære meg selv i huden, kutte meg opp, se blodet renne. Ekkelt, hva? Jeg vet det høres helt psycho ut, men det er sånn jeg føler det. Jeg sammenligner mine egne arr, opp i mot andre sine, og syns mine arr ser ut som små katteklor. Det er et par år siden jeg skadet meg selv, faktisk, husker ikke eksakt hvor lenge det er, i og med at hukommelsen min svikter. Og da tenker jeg ikke selektiv hukommelse, men min hukommelse, den er faktisk svekket. MEN, over til det jeg skrev om. Jeg er faktisk kjempe stolt av meg selv, som har klart meg uten selvskading i så lang tid.Tenk at jeg gjorde det nesten hver dag? Skjærte meg, brant meg, klippet av meg hud, osv osv. Jeg tenker jo nå at det er sykt, men samtidig får jeg de dårlige dagene, hvor jeg tenker nettopp det jeg har skrevet over her.
-----------
Jeg har hatt noen diagnoser opp igjennom, men den ene er så sjelden at jeg tør ikke å skrive den ned her, i tilfelle noen skulle tenke at *oi, det er henne ja*.. (hvor skulle jeg egentlig med dette?)
Virker veldig paranoid nå, jeg vet det. :p men men.
NÅ har jeg skrevet kjempe mye!!! Kan tenke meg dere er dritt lei hvis dere i det hele tatt har lest igjennom hele innlegget. :p
Men sånn blir det når man ligger i senga, funderer på alt og ingenting. Da kommer det masse VÅS ut av kjeften min iallefall.
Er det forresten fler der ute med PTSD diagnosen...? Fikk den da jeg var innlagt sist, og lurer på hvordan behandling man får? Jeg har ikke hatt noe endringer i behandlingen, ettersom de venter til den fulle utredningen jeg skal få, og bli ferdig med, noe jeg aldri blir fordi de bruker så J*VLIG lang tid........
Nei, nå sier jeg natta! :)
Håper du/dere får en fin dag imorgen.
onsdag 4. juni 2014
En kjapp oppsummering.
Hei dere der ute som leser bloggen min.
Jeg har ikke glemt å poste altså, jeg har bare ikke hatt tid eller ork.
For en uke siden var jeg hos legen på dps'en, snakket om medisner, og vi ble enige om at jeg skulle ta morgendosen sammen med kveldsdosen, da slipper jeg å gå rundt å være zombie om dagen, jeg er trøtt og sliten nok som det er. Så det var jo forsåvidt greit. Var veldig fornøyd ned hun legen, virket som ei oppegående, flink dame ;-)
Ellers venter jeg fortsatt på utredning da. Gaah, jeg blir så provosert og forbanna, at det skal gå an å bruke så lang tid..? Skjønner jo at det ikke bare er meg som sliter og trenger utredning, men herreguud da! Det er da måte på hvor lang tid det skal ta!
Igår hadde jeg en vanskelig dag, var kjempe sliten og skulle få besøk av boveileder kl 11. Jeg stod opp 10.30, men var så dævv sliten at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Da hun kom klarte jeg ikke å holde en vanlig samtale, jeg duppet av mens hun var der, alt gikk tregt, jeg var sein i bevegelsene, og alt var bare dritt. Hun ble veldig bekymret og ringte behandleren min og snakket med henne, de ble visst enige om at boveileder skulle ringe meg idag igjen for å høre åssen det stod til idag. Og idag har det forsåvidt gått greit! Har samtale med behandler til fredag, så får vi se hva som skjer da.
Tja, vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå jeg. Dette var en kjapp oppsummering av det som har skjedd i det siste!
Takk for at DU leser <3
Jeg har ikke glemt å poste altså, jeg har bare ikke hatt tid eller ork.
For en uke siden var jeg hos legen på dps'en, snakket om medisner, og vi ble enige om at jeg skulle ta morgendosen sammen med kveldsdosen, da slipper jeg å gå rundt å være zombie om dagen, jeg er trøtt og sliten nok som det er. Så det var jo forsåvidt greit. Var veldig fornøyd ned hun legen, virket som ei oppegående, flink dame ;-)
Ellers venter jeg fortsatt på utredning da. Gaah, jeg blir så provosert og forbanna, at det skal gå an å bruke så lang tid..? Skjønner jo at det ikke bare er meg som sliter og trenger utredning, men herreguud da! Det er da måte på hvor lang tid det skal ta!
Igår hadde jeg en vanskelig dag, var kjempe sliten og skulle få besøk av boveileder kl 11. Jeg stod opp 10.30, men var så dævv sliten at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Da hun kom klarte jeg ikke å holde en vanlig samtale, jeg duppet av mens hun var der, alt gikk tregt, jeg var sein i bevegelsene, og alt var bare dritt. Hun ble veldig bekymret og ringte behandleren min og snakket med henne, de ble visst enige om at boveileder skulle ringe meg idag igjen for å høre åssen det stod til idag. Og idag har det forsåvidt gått greit! Har samtale med behandler til fredag, så får vi se hva som skjer da.
Tja, vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå jeg. Dette var en kjapp oppsummering av det som har skjedd i det siste!
Takk for at DU leser <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)