Gladnyhet & sparing!

Hei og hopp!

Har hatt litt liten tid til å være innom blogger, kommentere, og skrive nye innlegg. Nå er det jo ikke lenge siden jeg oppdaterte sist, men jeg føler liksom at jeg må skrive litt oftere enn et innlegg hver 2.uke

Jeg har ikke så mye nytt å komme med egentlig, kun èn gladnyhet, som jeg kommer tilbake til litt lenger ned her.
Jeg har jo som sagt tidligere tatt meg "fri" fra behandling og jobb for tiden, for å slappe litt av. Er ikke innlagt eller noe sånt, jeg bare trenger litt tid for å slappe av. Og jeg koser meg maaax! Say no more.

Kjenner det er litt tungt å være uten behandling og noen å snakke med, men det går vel bra. Er jo bare en telefonsamtale unna hvis det skulle være noe. Jeg har jo alltid noen å snakke med om det skulle være noe, enten det er lege, psyk.spl, legen på dps, eller psykologen som jeg hater, så han er egentlig utelukket. :p Men ja..

Jeg driver å sparer til Macbook Air forresten, og bruker en spesiell spare metode, hvis noen er interessert kan jeg godt skrive et eget innlegg om det! Veldig lur sparing, og det går faktisk ganske så kjapt. Eller ja, kjapt og kjapt, jeg har en del igjen før jeg kan kjøpe meg Macbook, men det går forholdsvis fort å spare. ;) Det skal sies at den dataen jeg bruker nå er über treig, det går så seint at jeg omtrent får grå hår før den er ferdig å jobbe med en ting. Så lenge jeg ikke bruker den til flere ting av gangen går det ganske så greit, men den er kjempe irriterende. Argh! Heldigvis har jeg Ipad som jeg også bruker, men en Mac hadde vært skikkelig greit altså, til andre ting enn å surfe på nettet med.

Så kommer jeg til gladnyheten;
Nemlig det at jeg har fått hjelp av ei supersøt jente, til å lage et helt nytt design på den NYE bloggen min. Ja, helt riktig, jeg skal bytte bloggadresse og sånt. Det er bare siste finish som er igjen, etter hva jeg har sett og skjønt, så da blir det å forhåpentligvis få flytta over alle innlegg og kommentarer over i den nye bloggen, også begynne å bruke den i kveld. Adressen kommer senere.
Håper det går an å få flytta over innlegg og kommentarer da, det blir jo spennende, men det pleier jo som regel å gå på de fleste blogg stedene..? Link til denne supersøte jenten kommer også etterhvert. Kjenner jeg gleder meg til å begynne på den nye bloggen, den blir så fiiiiin :)

Tja, vet ikke helt hva jeg skal skrive for noe mer jeg!
Sover fortsatt godt om nettene, men sover også en del på dagen. Dvs SLITEN.no

Vi preikas ;)

September - høstmåned.

Yeah, da var det nok en ny måned. September. Høstmåned.
Jeg har tatt meg litt fri fra jobb og behandling, og prøver å bare slappe av og kose meg. Hvile.

Høsten er egentlig en av de årstidene hvor jeg er mest deprimert, på grunn av at det blir raskt mørkt ute, og alt blir bare grått. Selvom bladene på trærne blir i fine høstfarger, er det fortsatt kjempe deprimerende å kaldt ute. Noen fler som har det slik?

Ble så forbanna av siste møte med psykologen at jeg var helt utslitt. Han pratet på inn og ut-pust, noe jeg ikke takler. Må ha litt pauser i det man snakker om for at jeg skal få det med meg. Noe han ikke skjønner. Ikke nok med det, så skal ofte psykologer vri og vrenge på alt. Noe som også gjør meg forbanna. Og når jeg først er i gang, så er det disse standard spørsmålene "hva føler du om det?", "hva tenker du om det?"... GRRR! Jaja, skal slutte å irritere meg over sånne ting.. Eller..

Er veldig trøtt om dagen, og sover mye, og det er ikke pga truxalen. Tror jeg bare rett og slett er sliten. Og det er jo lov. Så da passet det ypperlig med litt fri nå. :)

Tja, tenkte jeg bare skulle titte innom for å skrive at "i'm still alive"..
Hvordan går det med dere? Jeg ser det er en del besøkende, men det er få som faktisk tar seg tid til å legge igjen en liten kommentar. Og det syns jeg er litt ekkelt å vite at folk er innom og leser, uten å gi fra seg en lyd. Hva er årsaken? Noen som kan gi meg en grunn? Haha.
Mulig jeg er litt rar, men. ;p

Peace <3

Litt skriblerier. Syte innlegg, i know.

Dagen idag har gått overraskende bra. Jeg har slurpet i meg haugevis med kaffe, og er derfor redd jeg ikke kommer til å få sove i natt igjen. Men jeg kjenner jeg er sliten og trøtt, faktisk, så det kan jo hende jeg får sove allikevel. Skulle så inderlig ønske jeg hadde en eventuelt medisin når kvelder/netter blir som sist natt. Jeg MÅ jo ha søvn liksom. Alle trenger søvn. Det er det som holder oss gående. Tror jeg skal snakke med legen når ferietider og alt sånt surr er over. Trenger noe som er mildt beroligende og søvndyssende. Og jeg vet hva jeg trenger, men om jeg får det er en annen sak. Gah.

Boveileder var her da, og vi fikk ordnet opp i papirene mine, heldigvis. Det er så deilig når alt ligger sortert i en perm, istedenfor litt her og litt der. Har virkelig fått ryddet vekk papirene mine fra benken, så plutselig hadde jeg litt mer plass der. Hehe :D

Sitter igjen å hører på den avslappende spillelisten min, det er så deilig. Akkurat nå føler jeg faktisk at jeg slapper av. Og det er en sjelden følelse her i gården.

Jeg har egentlig en liten historie fra mitt liv som jeg har kjempe lyst til å dele. Ikke fordi den er så uendelig fin, koselig og flott, men for å vise at noen folk er faktisk onde! Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har vært borti onde mennesker. Og da snakker jeg ikke om fjortisser som kaller hverandre stygg og feit, selvom det heller ikke er greit. Jeg snakker da om mennesker du trodde du kunne stole på, mennesker du trodde brøy seg om deg, mennesker du trodde stod deg nær, men som plutselig viste sitt indre monster. Psykopater. Men jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å fortelle sånne ting. Litt sensitiv informasjon som plutselig kan komme i feil hender. Går jo sikkert an å lage et passordbeskyttet innlegg..? Men vi får se.

Kjenner jeg er litt emosjonell for tiden, og jeg tror mange av grunnene til at jeg ikke fikk sove i natt var fordi jeg lå å tenkte. Eller, jeg VET jo at det er grunnen.

Nå driver jeg å plaprer igjen, jeg har egentlig mye på hjertet for tiden, men det er sååå lite som klarer å bli formulert på den rette måten. Altså, jeg har så mye jeg vil si, så mye jeg vil fortelle, men jeg klarer liksom ikke å sette meg ned å skrive det ned. Tankene går i spinn, og det er kaos i hodet. Sobril-  hvor er du?
Høres ut som om jeg er den pillemisbrukeren, men når ting er som de er nå, så skulle jeg faktisk ØNSKE jeg stod på en medisin som roet meg ned. Jeg føler meg så høy og rastløs.

Sier bare beklager for syte-innlegg for tiden, det skal komme noe nyttig ut av kjeften min snart :)
Nå sier jeg natta, skal legge meg å se på en serie jeg følger med på.

Peace <3

Frustrert.

Ja ja, her kommer nok et innlegg fra meg på kort tid. Haha!

Men jeg er så frustrert nå. Tok sovepille for over halvannen time siden, og er enda ikke trøtt. Hva skjer? Klokka er 03.10 når jeg ser på klokka akkurat nå, og jeg skal på jobb imorgen, begynner heldigvis ikke før 15.00, men skal opp kl 11, pga boveilederen kommer å skal hjelpe meg med litt diverse.

Gikk fast på sovemedisin før (stillnoct/zolpidem), tok den sammenhengende i 3 år før jeg trappet ned, og sluttet. Jeg har samlet opp et arsenal med sovepiller fra den tiden, og tenkte jeg skulle ta en ikveld fordi jeg var så høy, urolig og ikke trøtt i det hele tatt. Men her ligger jeg. Lys våken og frustrert. Kommer til å være dævv på jobb imorgen. Blæ!

Vet liksom ikke hvor jeg skal gjøre av meg akkurat nå. Ligger å tenker på alt det vonde i livet mitt, alt det jeg skulle vært foruten. Alt jeg angrer på, og alt jeg ikke har fått gjort. Alt jeg mangler her i livet, og alt hva jeg ikke får til. Sliter virkelig med tankene nå. Ikke har jeg noen å snakke med heller. Behandleren min har ikke satt opp time før den 15 august. Argh. Ååååå som jeg hater disse ferietider.

Hva gjør DU når du ikke får sove?
Går tankene i spinn?
Bruker du sovemedisin? Erfaringer?

Akk.
Livet.

Innlegg uten tittel.

Ja - da har jeg vært en stund uten noen å snakke med.

Jeg virkelig HATER disse ferietider. Det lager bare krøll i hodet mitt. Altså, jeg skjønner veldig godt at folk må få ha ferien sin, det har ingenting med det å gjøre. Jeg bare må få sagt at det roter til hodet mitt, på den måten at jeg kommer ut av det "normale", jeg mener, eller, jeg vet ikke om jeg får forklart det godt nok.... Men jeg sliter veldig med å fortelle hvordan jeg har det til hjelpeapparatet rundt meg. Og når de da skal ha ferie i 3-4 uker, da lukker jeg meg igjen, og føler at jeg må starte på scratch igjen med å åpne meg. Samtidig så husker jeg dårligere enn en med alzheimer, og når jeg da skal fortelle hva jeg har gjort mens vedkommende har hatt ferie, får jeg både angst og noia (hvis det i det hele tatt er to forskjellige ting!).

Egentlig burde jeg skrevet dagbok for å klare å fortelle om ting jeg kanskje egentlig burde fortalt behandler, men det gjør jeg da altså ikke. Nettopp fordi jeg er en "perfeksjonist" når det gjelder ting jeg skal skrive og levere til behandler. Alt må være perfekt. Og det får jeg ikke til. Blir aldri fornøyd med det jeg har skrevet, og føler meg dum når det er levert. Selvom behandler sier jeg er flink til å skrive, flink til å ordlegge meg skriftlig, føler jeg meg super dust. Har skrevet et par ganger, men det er fordi jeg har vært så frustrert at jeg bare måtte få det ut, rett og slett. Skulle så gjerne ønske jeg kunne vært like frustrert nå, slik at jeg får fortalt ting, men nei da. Jeg får heller sitte å være taus, argh..

Må bare beklage at det tar så lang tid mellom hver gang jeg skriver, men jeg har vært så opptatt i det siste. Prøver å være aktiv hele tiden, men jeg kjenner det tar på litt. Klarer liksom ikke sitte rolig å kjenne på at jeg slapper av. Det går bare ikke. Jeg vet ikke hva 'slappe av' er, tror jeg. Jeg har jo kjæledyret mitt som jeg egentlig burde tatt litt mer vare på, men jeg klarer ikke å være hjemme med mindre jeg er kjempe sliten, eller jeg har besøk. Trist. :( Jeg tar jo vare på dyret mitt, det er ikke det, men jeg kunne tatt litt bedre vare på hun..? Nei aff, nå føler jeg at dere som leser tror jeg er en dyremishandler, som ikke tar vare på dyret mitt. Men jeg er IKKE det. Jeg er egentlig ganske mye hjemme, for jeg får en del besøk. Nei usj, dette ble bare rør. Vurderer å ta dette vekk igjen, men jeg lar det stå foreløpig.

Har ikke hørt noe fra legen eller de psykologene som skulle gå igjennom journalen min, men de har vel hatt ferie de også. GAH - er det jeg har å si om den saken. Skulle så gjerne hatt ny utredning men det får jeg jo ikke! :( Kjenner jeg er litt sint og lei meg, fordi jeg hele tiden har trodd jeg skulle få ny utredning, og når jeg da får vite at jeg ikke skal få det allikevel blir jeg frustrert, for jeg hadde virkelig GLEDA meg til å ta den utredninga, for å få vekk den stygge diagnosen jeg har fra før.

Det jeg er mest redd for ved å ha den diagnosen jeg har, er at når (eller hvis?) jeg får barn, kommer det barnet til å bli tatt fra meg, og det BARE pga den diagnosen, det er jeg sikker på. Jeg ønsker meg så inderlig et barn når jeg er klar for det, men er redd det bare blir rør med psyk og barnevern. Hva mener dere? Når man har en alvorlig psykisk lidelse, er det vel normalt å følge litt ekstra opp? Og det kjenner jeg at jeg gruer meg for. Men den tid, den sorg. Er jo ikke sikker jeg kan få barn i det hele tatt, hvem vet? Haha.

Okai, nå ble dette et langt surrete og rørete innlegg. MEN HEY, jeg måtte få det ut av systemet. :-p
Sitter å hører på avslappende musikk, og da går tankene i sving, og jeg blir emosjonell og har mye på hjertet. Hihi. Men jeg stopper nå.

Peace!