Litt skriblerier. Syte innlegg, i know.

Dagen idag har gått overraskende bra. Jeg har slurpet i meg haugevis med kaffe, og er derfor redd jeg ikke kommer til å få sove i natt igjen. Men jeg kjenner jeg er sliten og trøtt, faktisk, så det kan jo hende jeg får sove allikevel. Skulle så inderlig ønske jeg hadde en eventuelt medisin når kvelder/netter blir som sist natt. Jeg MÅ jo ha søvn liksom. Alle trenger søvn. Det er det som holder oss gående. Tror jeg skal snakke med legen når ferietider og alt sånt surr er over. Trenger noe som er mildt beroligende og søvndyssende. Og jeg vet hva jeg trenger, men om jeg får det er en annen sak. Gah.

Boveileder var her da, og vi fikk ordnet opp i papirene mine, heldigvis. Det er så deilig når alt ligger sortert i en perm, istedenfor litt her og litt der. Har virkelig fått ryddet vekk papirene mine fra benken, så plutselig hadde jeg litt mer plass der. Hehe :D

Sitter igjen å hører på den avslappende spillelisten min, det er så deilig. Akkurat nå føler jeg faktisk at jeg slapper av. Og det er en sjelden følelse her i gården.

Jeg har egentlig en liten historie fra mitt liv som jeg har kjempe lyst til å dele. Ikke fordi den er så uendelig fin, koselig og flott, men for å vise at noen folk er faktisk onde! Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har vært borti onde mennesker. Og da snakker jeg ikke om fjortisser som kaller hverandre stygg og feit, selvom det heller ikke er greit. Jeg snakker da om mennesker du trodde du kunne stole på, mennesker du trodde brøy seg om deg, mennesker du trodde stod deg nær, men som plutselig viste sitt indre monster. Psykopater. Men jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å fortelle sånne ting. Litt sensitiv informasjon som plutselig kan komme i feil hender. Går jo sikkert an å lage et passordbeskyttet innlegg..? Men vi får se.

Kjenner jeg er litt emosjonell for tiden, og jeg tror mange av grunnene til at jeg ikke fikk sove i natt var fordi jeg lå å tenkte. Eller, jeg VET jo at det er grunnen.

Nå driver jeg å plaprer igjen, jeg har egentlig mye på hjertet for tiden, men det er sååå lite som klarer å bli formulert på den rette måten. Altså, jeg har så mye jeg vil si, så mye jeg vil fortelle, men jeg klarer liksom ikke å sette meg ned å skrive det ned. Tankene går i spinn, og det er kaos i hodet. Sobril-  hvor er du?
Høres ut som om jeg er den pillemisbrukeren, men når ting er som de er nå, så skulle jeg faktisk ØNSKE jeg stod på en medisin som roet meg ned. Jeg føler meg så høy og rastløs.

Sier bare beklager for syte-innlegg for tiden, det skal komme noe nyttig ut av kjeften min snart :)
Nå sier jeg natta, skal legge meg å se på en serie jeg følger med på.

Peace <3