Etter jeg fikk Truxal har jeg sovet så utrolig mye bedre! Jeg kan ikke få sagt nok hvor godt den hjelper meg. Føler meg ikke like urolig, og har ikke like mye angst som før jeg startet på de. Jeg tar de ikke hver dag, men når jeg kjenner at natten kommer til å bli lang, tar jeg to stk. Og legen syns det var kjempe bra at jeg ser selv når jeg trenger å ta de.
Ellers har jeg hatt møte med psykologen. Ja, det var jo igår.
Han skulle snakke om dette med at de hadde gjennomgått journalen min. Jeg har jo nylig (når jeg sist var innlagt) fått en diagnose - PTSD, og det er jo greit. Og det var det han ville ta opp med meg. Altså, jeg visste jo at jeg hadde fått den diagnosen, det fikk jeg jo vite etter utredninga på avdelinga når jeg var innlagt.
Også tok han opp den andre diagnosen min, som jeg er VELDIG misfornøyd med å ha, og snakket bare bullshit rundt det. Jeg prøvde å si at diagnosen ikke passet meg lenger, at symptomene ikke var der mer, og at det er lenge siden de tok den utredninga, og prøvde liksom å få snudd det forvridde synet han har på dette. Men neida, så enkelt var det nok ikke! Han skulle gjennomgå symptomlista flere ganger, selvom jeg sa jeg ga faen i det, og det var flere som ikke passet, enn de som faktisk passet. Hah! Jeg fortalte også, for ENDTE gang at jeg ville ha ny utredning, og da spurte han "hva er det som er så galt med å ha den diagnosen da?", og da ble jeg forbanna, jeg svarte da at "hadde du likt å ha en sånn alvorlig diagnose hengende over deg?!?!", og da fikk jeg ikke noe klart svar. Han fortalte riktignok at hvis jeg skulle få ny utredning måtte de snakke med en lege, fordi jeg må slutte på alle medisinene før utredninga kan starte, og da må jeg visst være innlagt også, fordi nedturen kan være stor. Ikke at jeg tror jeg kommer til å merke store forskjellen, men. Også sa han også at jeg skulle TENKE nøye igjennom dette. HALLO? Det er ET ÅR SIDEN jeg først sa jeg ville ha ny utredning. Hva mer er det å tenke igjennom?? Så jeg sendte en sinna melding til telefonen til min herlige psyk.sykepleier med en gang jeg var ferdig med timen med psykologen, og hun ringte meg idag for å høre hva som hadde skjedd. Hun hadde ikke fått snakket med psykologen, men hun skulle gjøre det for å høre hva han hadde å si. Hun hadde kun fått lest sammendraget av samtalen, fordi det legger de jo inn i journalen min.
Akk, så frustrert jeg er.
Han psykologen har jeg aldri likt, og kommer heller aldri til å gjøre det. Usj!
Jeg er så lei av å ikke bli hørt.
Og jeg SKAL ha en ny utredning. Greia er at det passer bare så jævlig dårlig akkurat nå, med medisinslutt og innleggelse, bah, jeg er jo så og si i jobb, eller, via NAV, men jeg holder på med et opplegg, som vil være dumt å plutselig kutte ut. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Og opplegget varer helt til juni 2015.
Skal tenke litt på saken, hmmmm.
Nå er det natta! Sov godt folks!:)
onsdag 27. august 2014
mandag 18. august 2014
Medisinering
Nå har jeg sovet dårlig i ca 3 uker, mange netter har jeg ligget våken hele tiden, mens andre dager har det kun vært et par timer jeg har sovet. VELDIG slitsomt, det må jeg få si.
Derfor tok jeg saken i egne hender, og ringte fastlegen. Snakket med behandler først, da hun ringte meg. Jeg ble anbefalt av behandler å prøve vallergan 30mg først, siden det har jeg liggende. Det syns jeg ikke noe om faktisk, og det sa jeg, fordi hvis jeg skal fungere på jobb er jeg nødt til å ha både søvn, og være opplagt om dagen. Det blir jeg IKKE av vallergan, den er en ordentlig dritt pille, som gir så sykt hangover at det ikke skulle vært lov! Greit jeg sovner av den fordi den er søvndyssende, men ikke tale om at jeg tar den når jeg blir såpass zombie dagen etter. Men hun sa at det er verre om jeg ikke sover og går i svime på jobb, enn om jeg tar vallergan og går i svime pga den. Jeg sa jeg gikk med på det til slutt, fordi jeg orket ikke å agrumentere mer.
Og SÅ ringte jeg fastlegen etterhvert, når jeg fikk tenkt litt over saken. (han var jo selvfølgelig ikke på kontoret akkurat da, men han ringte meg opp igjen ganske så snart)
Fordi når jeg var innlagt sist, fikk jeg truxal x3 pga angst og uro, samt stillnoct til natta for å få sove. Og jeg syns truxalen er verdt å gi et forsøk, fordi den er beroligende, og søvndyssende, da slår jeg på en måte to fluer i en smekk. Så jeg fortalte situasjonen, og fortalte hva jeg selv mente og ønsket. Vi snakket litt rundt medisinering, hva jeg hadde prøvd og hva som ikke fungerte. Og vi kom frem til at jeg skal prøve Truxal, jeg fikk en pakke med 15mg, kunne ta opp til 15 x3, så får vi se om dette fungerer. Kjenner jeg gleder meg litt til å prøve, for jeg har litt høye forhåpninger, selvom jeg vet det er dumt. Men men. Håper virkelig det fungerer, så jeg får sovet litt ordentlig. Det trenger jeg!
Idag har jeg gått rundt i koma på jobb, begynte halv 8, og må derfor stå opp kl 6. Kjenner jeg er sein i bevegelsene, og det er egentlig litt ekkelt. Drakk så mye kaffe at jeg fikk halsbrann. Våkna litt etter det, og hadde heldigvis novaluzid (halsbrann tbl) i veska. Herregud jeg høres ut som den pillemisbrukeren, haha! Det finnes en pille for alt, har jeg hørt, og det utnytter jeg! NEIDA, jeg gjør ikke det altså, men nå når jeg ringte fastlegen var jeg virkelig desperat altså, og det sa jeg til han også. Jeg tar sjelden piller hvis jeg har vondt i kropp eller hodet, så det å velge å ta en pille for å få roet meg ned, og for å få sove var siste utvei. Skikkelig desperat. Greit jeg tar en hel haug med medisiner nå også, og jeg vil tørre å tippe at halvparten trenger jeg ikke lenger. Men så har vi disse legene og psykiaterne som jobber på DPS'en som mener at jeg trenger de. Og jeg får ikke trappet ned på egenhånd heller, for de kommer i multidose, og der er det jo ferdig oppmålt det jeg skal ha i løpet av en dag. Og det er skummelt å bare kutte ut medisinene på egenhånd, da det kan få stygge konsekvenser. Går jo på antipsykotika, og hvis man kutter ut den helt plutselig, kan man få tilbakefall, har jeg hørt. Og Lamictal'en føler jeg er den som fungerer best på meg, stemningsstabiliserende tbl, den har hjulpet meg masse. Tja, de andre har vel hjulpet på en måte de også, men jeg har ikke de symptomene lenger, som gjør at jeg må stå på antipsykotika. Jada, jeg vet at de liksom skal ta vekk symptomene mine mtp psykose, men jeg føler meg fin, jeg føler ikke at jeg trenger de lenger. Jeg vet ikke. Jeg har vel ikke peil, har jeg hørt, men. Ja ja!
Derfor tok jeg saken i egne hender, og ringte fastlegen. Snakket med behandler først, da hun ringte meg. Jeg ble anbefalt av behandler å prøve vallergan 30mg først, siden det har jeg liggende. Det syns jeg ikke noe om faktisk, og det sa jeg, fordi hvis jeg skal fungere på jobb er jeg nødt til å ha både søvn, og være opplagt om dagen. Det blir jeg IKKE av vallergan, den er en ordentlig dritt pille, som gir så sykt hangover at det ikke skulle vært lov! Greit jeg sovner av den fordi den er søvndyssende, men ikke tale om at jeg tar den når jeg blir såpass zombie dagen etter. Men hun sa at det er verre om jeg ikke sover og går i svime på jobb, enn om jeg tar vallergan og går i svime pga den. Jeg sa jeg gikk med på det til slutt, fordi jeg orket ikke å agrumentere mer.
Og SÅ ringte jeg fastlegen etterhvert, når jeg fikk tenkt litt over saken. (han var jo selvfølgelig ikke på kontoret akkurat da, men han ringte meg opp igjen ganske så snart)
Fordi når jeg var innlagt sist, fikk jeg truxal x3 pga angst og uro, samt stillnoct til natta for å få sove. Og jeg syns truxalen er verdt å gi et forsøk, fordi den er beroligende, og søvndyssende, da slår jeg på en måte to fluer i en smekk. Så jeg fortalte situasjonen, og fortalte hva jeg selv mente og ønsket. Vi snakket litt rundt medisinering, hva jeg hadde prøvd og hva som ikke fungerte. Og vi kom frem til at jeg skal prøve Truxal, jeg fikk en pakke med 15mg, kunne ta opp til 15 x3, så får vi se om dette fungerer. Kjenner jeg gleder meg litt til å prøve, for jeg har litt høye forhåpninger, selvom jeg vet det er dumt. Men men. Håper virkelig det fungerer, så jeg får sovet litt ordentlig. Det trenger jeg!
Idag har jeg gått rundt i koma på jobb, begynte halv 8, og må derfor stå opp kl 6. Kjenner jeg er sein i bevegelsene, og det er egentlig litt ekkelt. Drakk så mye kaffe at jeg fikk halsbrann. Våkna litt etter det, og hadde heldigvis novaluzid (halsbrann tbl) i veska. Herregud jeg høres ut som den pillemisbrukeren, haha! Det finnes en pille for alt, har jeg hørt, og det utnytter jeg! NEIDA, jeg gjør ikke det altså, men nå når jeg ringte fastlegen var jeg virkelig desperat altså, og det sa jeg til han også. Jeg tar sjelden piller hvis jeg har vondt i kropp eller hodet, så det å velge å ta en pille for å få roet meg ned, og for å få sove var siste utvei. Skikkelig desperat. Greit jeg tar en hel haug med medisiner nå også, og jeg vil tørre å tippe at halvparten trenger jeg ikke lenger. Men så har vi disse legene og psykiaterne som jobber på DPS'en som mener at jeg trenger de. Og jeg får ikke trappet ned på egenhånd heller, for de kommer i multidose, og der er det jo ferdig oppmålt det jeg skal ha i løpet av en dag. Og det er skummelt å bare kutte ut medisinene på egenhånd, da det kan få stygge konsekvenser. Går jo på antipsykotika, og hvis man kutter ut den helt plutselig, kan man få tilbakefall, har jeg hørt. Og Lamictal'en føler jeg er den som fungerer best på meg, stemningsstabiliserende tbl, den har hjulpet meg masse. Tja, de andre har vel hjulpet på en måte de også, men jeg har ikke de symptomene lenger, som gjør at jeg må stå på antipsykotika. Jada, jeg vet at de liksom skal ta vekk symptomene mine mtp psykose, men jeg føler meg fin, jeg føler ikke at jeg trenger de lenger. Jeg vet ikke. Jeg har vel ikke peil, har jeg hørt, men. Ja ja!
onsdag 13. august 2014
Søvnvansker, jeg?
Akk!
Jeg sliter så med søvnen min for tiden. Har mye angst - hjertebank og vonde tanker. Vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har samtale med behandler til fredag, men jeg vet ikke om jeg tør å foreslå eventuelt medisin, for jeg er redd for å bli ledd av, eller avvist. Det er den største frykten, å bli avvist. Jeg vet så godt hvordan det føles, og det er ingen god følelse, men jeg begynner nesten å bli vant med det. Ingen tror på meg når jeg sier hva som muligens kan være galt, da er jeg bare teit føler jeg, fordi psykologene vet jo best. Ehhh, ja. For psykologene vet jo hvordan jeg har det inni meg uten at jeg forteller det. Nei, det gjør de ikke. Det er jeg, og KUN JEG som vet hva som foregår inni meg, hvordan jeg har det, og mine symptomer. Greit, de kan mye om hvilke symptomer som hører til hvilke diagnoser, men det er fortsatt jeg som vet hva jeg sliter med. Jeg mener.. Jeg har jo spurt om ADHD utredning, men da fikk jeg blankt NEI, fordi den diagnosen jeg allerede har, det er den som stemmer. Og jeg føler ikke at den stemmer lenger. Hvorfor skal jeg ha den diagnosen, når symptomene ikke lenger stemmer. Jeg bare fatter ikke hva de tenker med..? Hvorfor være så trangsynt?
Jeg føler meg sliten, utmattet og rett og slett dårlig på grunn av lite søvn.
Idag våknet jeg kjempe tidlig, uten å få sove igjen, og jeg trenger en del søvn, så skal jeg på jobb ikveld. Dette kan bli en interessant kveld. Hmm. Vet jeg ikke skal ta sorgene på forskudd, men jeg er så vant med å bli avvist, så som jeg sa, jeg vet ikke om jeg tør å foreslå eventuelt medisin. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Må ihvertfall fortelle om søvnen.
Jeg har hatt to kvelder nå, hvor jeg har ligget våken hele natten, uten å få sove litt en gang. Og det er skummelt, spesielt for oss psykisk syke, vi er så sårbare, og trenger søvn.
- Dette begynte jeg å skrive for et par dager siden, og idag fikk jeg en telefon om at det ikke blir noe møte med behandler på fredag.
Så da vet ikke jeg. Jeg må jo bare holde ut, men det er ikke lett skal jeg si deg.
Jeg sliter så med søvnen min for tiden. Har mye angst - hjertebank og vonde tanker. Vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har samtale med behandler til fredag, men jeg vet ikke om jeg tør å foreslå eventuelt medisin, for jeg er redd for å bli ledd av, eller avvist. Det er den største frykten, å bli avvist. Jeg vet så godt hvordan det føles, og det er ingen god følelse, men jeg begynner nesten å bli vant med det. Ingen tror på meg når jeg sier hva som muligens kan være galt, da er jeg bare teit føler jeg, fordi psykologene vet jo best. Ehhh, ja. For psykologene vet jo hvordan jeg har det inni meg uten at jeg forteller det. Nei, det gjør de ikke. Det er jeg, og KUN JEG som vet hva som foregår inni meg, hvordan jeg har det, og mine symptomer. Greit, de kan mye om hvilke symptomer som hører til hvilke diagnoser, men det er fortsatt jeg som vet hva jeg sliter med. Jeg mener.. Jeg har jo spurt om ADHD utredning, men da fikk jeg blankt NEI, fordi den diagnosen jeg allerede har, det er den som stemmer. Og jeg føler ikke at den stemmer lenger. Hvorfor skal jeg ha den diagnosen, når symptomene ikke lenger stemmer. Jeg bare fatter ikke hva de tenker med..? Hvorfor være så trangsynt?
Jeg føler meg sliten, utmattet og rett og slett dårlig på grunn av lite søvn.
Idag våknet jeg kjempe tidlig, uten å få sove igjen, og jeg trenger en del søvn, så skal jeg på jobb ikveld. Dette kan bli en interessant kveld. Hmm. Vet jeg ikke skal ta sorgene på forskudd, men jeg er så vant med å bli avvist, så som jeg sa, jeg vet ikke om jeg tør å foreslå eventuelt medisin. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Må ihvertfall fortelle om søvnen.
Jeg har hatt to kvelder nå, hvor jeg har ligget våken hele natten, uten å få sove litt en gang. Og det er skummelt, spesielt for oss psykisk syke, vi er så sårbare, og trenger søvn.
- Dette begynte jeg å skrive for et par dager siden, og idag fikk jeg en telefon om at det ikke blir noe møte med behandler på fredag.
Så da vet ikke jeg. Jeg må jo bare holde ut, men det er ikke lett skal jeg si deg.
tirsdag 5. august 2014
Litt skriblerier. Syte innlegg, i know.
Dagen idag har gått overraskende bra. Jeg har slurpet i meg haugevis med kaffe, og er derfor redd jeg ikke kommer til å få sove i natt igjen. Men jeg kjenner jeg er sliten og trøtt, faktisk, så det kan jo hende jeg får sove allikevel. Skulle så inderlig ønske jeg hadde en eventuelt medisin når kvelder/netter blir som sist natt. Jeg MÅ jo ha søvn liksom. Alle trenger søvn. Det er det som holder oss gående. Tror jeg skal snakke med legen når ferietider og alt sånt surr er over. Trenger noe som er mildt beroligende og søvndyssende. Og jeg vet hva jeg trenger, men om jeg får det er en annen sak. Gah.
Boveileder var her da, og vi fikk ordnet opp i papirene mine, heldigvis. Det er så deilig når alt ligger sortert i en perm, istedenfor litt her og litt der. Har virkelig fått ryddet vekk papirene mine fra benken, så plutselig hadde jeg litt mer plass der. Hehe :D
Sitter igjen å hører på den avslappende spillelisten min, det er så deilig. Akkurat nå føler jeg faktisk at jeg slapper av. Og det er en sjelden følelse her i gården.
Jeg har egentlig en liten historie fra mitt liv som jeg har kjempe lyst til å dele. Ikke fordi den er så uendelig fin, koselig og flott, men for å vise at noen folk er faktisk onde! Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har vært borti onde mennesker. Og da snakker jeg ikke om fjortisser som kaller hverandre stygg og feit, selvom det heller ikke er greit. Jeg snakker da om mennesker du trodde du kunne stole på, mennesker du trodde brøy seg om deg, mennesker du trodde stod deg nær, men som plutselig viste sitt indre monster. Psykopater. Men jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å fortelle sånne ting. Litt sensitiv informasjon som plutselig kan komme i feil hender. Går jo sikkert an å lage et passordbeskyttet innlegg..? Men vi får se.
Kjenner jeg er litt emosjonell for tiden, og jeg tror mange av grunnene til at jeg ikke fikk sove i natt var fordi jeg lå å tenkte. Eller, jeg VET jo at det er grunnen.
Nå driver jeg å plaprer igjen, jeg har egentlig mye på hjertet for tiden, men det er sååå lite som klarer å bli formulert på den rette måten. Altså, jeg har så mye jeg vil si, så mye jeg vil fortelle, men jeg klarer liksom ikke å sette meg ned å skrive det ned. Tankene går i spinn, og det er kaos i hodet. Sobril- hvor er du?
Høres ut som om jeg er den pillemisbrukeren, men når ting er som de er nå, så skulle jeg faktisk ØNSKE jeg stod på en medisin som roet meg ned. Jeg føler meg så høy og rastløs.
Sier bare beklager for syte-innlegg for tiden, det skal komme noe nyttig ut av kjeften min snart :)
Nå sier jeg natta, skal legge meg å se på en serie jeg følger med på.
Peace <3
Boveileder var her da, og vi fikk ordnet opp i papirene mine, heldigvis. Det er så deilig når alt ligger sortert i en perm, istedenfor litt her og litt der. Har virkelig fått ryddet vekk papirene mine fra benken, så plutselig hadde jeg litt mer plass der. Hehe :D
Sitter igjen å hører på den avslappende spillelisten min, det er så deilig. Akkurat nå føler jeg faktisk at jeg slapper av. Og det er en sjelden følelse her i gården.
Jeg har egentlig en liten historie fra mitt liv som jeg har kjempe lyst til å dele. Ikke fordi den er så uendelig fin, koselig og flott, men for å vise at noen folk er faktisk onde! Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har vært borti onde mennesker. Og da snakker jeg ikke om fjortisser som kaller hverandre stygg og feit, selvom det heller ikke er greit. Jeg snakker da om mennesker du trodde du kunne stole på, mennesker du trodde brøy seg om deg, mennesker du trodde stod deg nær, men som plutselig viste sitt indre monster. Psykopater. Men jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å fortelle sånne ting. Litt sensitiv informasjon som plutselig kan komme i feil hender. Går jo sikkert an å lage et passordbeskyttet innlegg..? Men vi får se.
Kjenner jeg er litt emosjonell for tiden, og jeg tror mange av grunnene til at jeg ikke fikk sove i natt var fordi jeg lå å tenkte. Eller, jeg VET jo at det er grunnen.
Nå driver jeg å plaprer igjen, jeg har egentlig mye på hjertet for tiden, men det er sååå lite som klarer å bli formulert på den rette måten. Altså, jeg har så mye jeg vil si, så mye jeg vil fortelle, men jeg klarer liksom ikke å sette meg ned å skrive det ned. Tankene går i spinn, og det er kaos i hodet. Sobril- hvor er du?
Høres ut som om jeg er den pillemisbrukeren, men når ting er som de er nå, så skulle jeg faktisk ØNSKE jeg stod på en medisin som roet meg ned. Jeg føler meg så høy og rastløs.
Sier bare beklager for syte-innlegg for tiden, det skal komme noe nyttig ut av kjeften min snart :)
Nå sier jeg natta, skal legge meg å se på en serie jeg følger med på.
Peace <3
Frustrert.
Ja ja, her kommer nok et innlegg fra meg på kort tid. Haha!
Men jeg er så frustrert nå. Tok sovepille for over halvannen time siden, og er enda ikke trøtt. Hva skjer? Klokka er 03.10 når jeg ser på klokka akkurat nå, og jeg skal på jobb imorgen, begynner heldigvis ikke før 15.00, men skal opp kl 11, pga boveilederen kommer å skal hjelpe meg med litt diverse.
Gikk fast på sovemedisin før (stillnoct/zolpidem), tok den sammenhengende i 3 år før jeg trappet ned, og sluttet. Jeg har samlet opp et arsenal med sovepiller fra den tiden, og tenkte jeg skulle ta en ikveld fordi jeg var så høy, urolig og ikke trøtt i det hele tatt. Men her ligger jeg. Lys våken og frustrert. Kommer til å være dævv på jobb imorgen. Blæ!
Vet liksom ikke hvor jeg skal gjøre av meg akkurat nå. Ligger å tenker på alt det vonde i livet mitt, alt det jeg skulle vært foruten. Alt jeg angrer på, og alt jeg ikke har fått gjort. Alt jeg mangler her i livet, og alt hva jeg ikke får til. Sliter virkelig med tankene nå. Ikke har jeg noen å snakke med heller. Behandleren min har ikke satt opp time før den 15 august. Argh. Ååååå som jeg hater disse ferietider.
Hva gjør DU når du ikke får sove?
Går tankene i spinn?
Bruker du sovemedisin? Erfaringer?
Akk.
Livet.
Men jeg er så frustrert nå. Tok sovepille for over halvannen time siden, og er enda ikke trøtt. Hva skjer? Klokka er 03.10 når jeg ser på klokka akkurat nå, og jeg skal på jobb imorgen, begynner heldigvis ikke før 15.00, men skal opp kl 11, pga boveilederen kommer å skal hjelpe meg med litt diverse.
Gikk fast på sovemedisin før (stillnoct/zolpidem), tok den sammenhengende i 3 år før jeg trappet ned, og sluttet. Jeg har samlet opp et arsenal med sovepiller fra den tiden, og tenkte jeg skulle ta en ikveld fordi jeg var så høy, urolig og ikke trøtt i det hele tatt. Men her ligger jeg. Lys våken og frustrert. Kommer til å være dævv på jobb imorgen. Blæ!
Vet liksom ikke hvor jeg skal gjøre av meg akkurat nå. Ligger å tenker på alt det vonde i livet mitt, alt det jeg skulle vært foruten. Alt jeg angrer på, og alt jeg ikke har fått gjort. Alt jeg mangler her i livet, og alt hva jeg ikke får til. Sliter virkelig med tankene nå. Ikke har jeg noen å snakke med heller. Behandleren min har ikke satt opp time før den 15 august. Argh. Ååååå som jeg hater disse ferietider.
Hva gjør DU når du ikke får sove?
Går tankene i spinn?
Bruker du sovemedisin? Erfaringer?
Akk.
Livet.
Flere lesere, og mer lesestoff?
Hei igjen :)
Jeg bare lurte på om noen hadde tips til hvordan jeg kan få flere lesere uten å avsløre min identitet..? Jeg vet det er mange facebook grupper om bloggere, men på facebook kontoen min står det jo fullt navn osv. Noen tips? Jeg er veldig takknemlig for de få som leser nå altså, det har ikke noe med det å gjøre, jeg bare syns det hadde vært ålreit med flere lesere. Og ikke minst flere blogger jeg kan følge :)
Hvis nettopp DU har en blogg du tror jeg hadde syns vært interessant, eller om du vet om noen, så tar jeg imot de med åpne armer. Trenger litt lesestoff, erfaringer og historier, gjerne om psykisk helse! Men jeg er åpen for alt.
Legg igjen et lite pip da vel? Jeg biter ikke :)
Jeg bare lurte på om noen hadde tips til hvordan jeg kan få flere lesere uten å avsløre min identitet..? Jeg vet det er mange facebook grupper om bloggere, men på facebook kontoen min står det jo fullt navn osv. Noen tips? Jeg er veldig takknemlig for de få som leser nå altså, det har ikke noe med det å gjøre, jeg bare syns det hadde vært ålreit med flere lesere. Og ikke minst flere blogger jeg kan følge :)
Hvis nettopp DU har en blogg du tror jeg hadde syns vært interessant, eller om du vet om noen, så tar jeg imot de med åpne armer. Trenger litt lesestoff, erfaringer og historier, gjerne om psykisk helse! Men jeg er åpen for alt.
Legg igjen et lite pip da vel? Jeg biter ikke :)
søndag 3. august 2014
Innlegg uten tittel.
Ja - da har jeg vært en stund uten noen å snakke med.
Jeg virkelig HATER disse ferietider. Det lager bare krøll i hodet mitt. Altså, jeg skjønner veldig godt at folk må få ha ferien sin, det har ingenting med det å gjøre. Jeg bare må få sagt at det roter til hodet mitt, på den måten at jeg kommer ut av det "normale", jeg mener, eller, jeg vet ikke om jeg får forklart det godt nok.... Men jeg sliter veldig med å fortelle hvordan jeg har det til hjelpeapparatet rundt meg. Og når de da skal ha ferie i 3-4 uker, da lukker jeg meg igjen, og føler at jeg må starte på scratch igjen med å åpne meg. Samtidig så husker jeg dårligere enn en med alzheimer, og når jeg da skal fortelle hva jeg har gjort mens vedkommende har hatt ferie, får jeg både angst og noia (hvis det i det hele tatt er to forskjellige ting!).
Egentlig burde jeg skrevet dagbok for å klare å fortelle om ting jeg kanskje egentlig burde fortalt behandler, men det gjør jeg da altså ikke. Nettopp fordi jeg er en "perfeksjonist" når det gjelder ting jeg skal skrive og levere til behandler. Alt må være perfekt. Og det får jeg ikke til. Blir aldri fornøyd med det jeg har skrevet, og føler meg dum når det er levert. Selvom behandler sier jeg er flink til å skrive, flink til å ordlegge meg skriftlig, føler jeg meg super dust. Har skrevet et par ganger, men det er fordi jeg har vært så frustrert at jeg bare måtte få det ut, rett og slett. Skulle så gjerne ønske jeg kunne vært like frustrert nå, slik at jeg får fortalt ting, men nei da. Jeg får heller sitte å være taus, argh..
Må bare beklage at det tar så lang tid mellom hver gang jeg skriver, men jeg har vært så opptatt i det siste. Prøver å være aktiv hele tiden, men jeg kjenner det tar på litt. Klarer liksom ikke sitte rolig å kjenne på at jeg slapper av. Det går bare ikke. Jeg vet ikke hva 'slappe av' er, tror jeg. Jeg har jo kjæledyret mitt som jeg egentlig burde tatt litt mer vare på, men jeg klarer ikke å være hjemme med mindre jeg er kjempe sliten, eller jeg har besøk. Trist. :( Jeg tar jo vare på dyret mitt, det er ikke det, men jeg kunne tatt litt bedre vare på hun..? Nei aff, nå føler jeg at dere som leser tror jeg er en dyremishandler, som ikke tar vare på dyret mitt. Men jeg er IKKE det. Jeg er egentlig ganske mye hjemme, for jeg får en del besøk. Nei usj, dette ble bare rør. Vurderer å ta dette vekk igjen, men jeg lar det stå foreløpig.
Har ikke hørt noe fra legen eller de psykologene som skulle gå igjennom journalen min, men de har vel hatt ferie de også. GAH - er det jeg har å si om den saken. Skulle så gjerne hatt ny utredning men det får jeg jo ikke! :( Kjenner jeg er litt sint og lei meg, fordi jeg hele tiden har trodd jeg skulle få ny utredning, og når jeg da får vite at jeg ikke skal få det allikevel blir jeg frustrert, for jeg hadde virkelig GLEDA meg til å ta den utredninga, for å få vekk den stygge diagnosen jeg har fra før.
Det jeg er mest redd for ved å ha den diagnosen jeg har, er at når (eller hvis?) jeg får barn, kommer det barnet til å bli tatt fra meg, og det BARE pga den diagnosen, det er jeg sikker på. Jeg ønsker meg så inderlig et barn når jeg er klar for det, men er redd det bare blir rør med psyk og barnevern. Hva mener dere? Når man har en alvorlig psykisk lidelse, er det vel normalt å følge litt ekstra opp? Og det kjenner jeg at jeg gruer meg for. Men den tid, den sorg. Er jo ikke sikker jeg kan få barn i det hele tatt, hvem vet? Haha.
Okai, nå ble dette et langt surrete og rørete innlegg. MEN HEY, jeg måtte få det ut av systemet. :-p
Sitter å hører på avslappende musikk, og da går tankene i sving, og jeg blir emosjonell og har mye på hjertet. Hihi. Men jeg stopper nå.
Peace!
Jeg virkelig HATER disse ferietider. Det lager bare krøll i hodet mitt. Altså, jeg skjønner veldig godt at folk må få ha ferien sin, det har ingenting med det å gjøre. Jeg bare må få sagt at det roter til hodet mitt, på den måten at jeg kommer ut av det "normale", jeg mener, eller, jeg vet ikke om jeg får forklart det godt nok.... Men jeg sliter veldig med å fortelle hvordan jeg har det til hjelpeapparatet rundt meg. Og når de da skal ha ferie i 3-4 uker, da lukker jeg meg igjen, og føler at jeg må starte på scratch igjen med å åpne meg. Samtidig så husker jeg dårligere enn en med alzheimer, og når jeg da skal fortelle hva jeg har gjort mens vedkommende har hatt ferie, får jeg både angst og noia (hvis det i det hele tatt er to forskjellige ting!).
Egentlig burde jeg skrevet dagbok for å klare å fortelle om ting jeg kanskje egentlig burde fortalt behandler, men det gjør jeg da altså ikke. Nettopp fordi jeg er en "perfeksjonist" når det gjelder ting jeg skal skrive og levere til behandler. Alt må være perfekt. Og det får jeg ikke til. Blir aldri fornøyd med det jeg har skrevet, og føler meg dum når det er levert. Selvom behandler sier jeg er flink til å skrive, flink til å ordlegge meg skriftlig, føler jeg meg super dust. Har skrevet et par ganger, men det er fordi jeg har vært så frustrert at jeg bare måtte få det ut, rett og slett. Skulle så gjerne ønske jeg kunne vært like frustrert nå, slik at jeg får fortalt ting, men nei da. Jeg får heller sitte å være taus, argh..
Må bare beklage at det tar så lang tid mellom hver gang jeg skriver, men jeg har vært så opptatt i det siste. Prøver å være aktiv hele tiden, men jeg kjenner det tar på litt. Klarer liksom ikke sitte rolig å kjenne på at jeg slapper av. Det går bare ikke. Jeg vet ikke hva 'slappe av' er, tror jeg. Jeg har jo kjæledyret mitt som jeg egentlig burde tatt litt mer vare på, men jeg klarer ikke å være hjemme med mindre jeg er kjempe sliten, eller jeg har besøk. Trist. :( Jeg tar jo vare på dyret mitt, det er ikke det, men jeg kunne tatt litt bedre vare på hun..? Nei aff, nå føler jeg at dere som leser tror jeg er en dyremishandler, som ikke tar vare på dyret mitt. Men jeg er IKKE det. Jeg er egentlig ganske mye hjemme, for jeg får en del besøk. Nei usj, dette ble bare rør. Vurderer å ta dette vekk igjen, men jeg lar det stå foreløpig.
Har ikke hørt noe fra legen eller de psykologene som skulle gå igjennom journalen min, men de har vel hatt ferie de også. GAH - er det jeg har å si om den saken. Skulle så gjerne hatt ny utredning men det får jeg jo ikke! :( Kjenner jeg er litt sint og lei meg, fordi jeg hele tiden har trodd jeg skulle få ny utredning, og når jeg da får vite at jeg ikke skal få det allikevel blir jeg frustrert, for jeg hadde virkelig GLEDA meg til å ta den utredninga, for å få vekk den stygge diagnosen jeg har fra før.
Det jeg er mest redd for ved å ha den diagnosen jeg har, er at når (eller hvis?) jeg får barn, kommer det barnet til å bli tatt fra meg, og det BARE pga den diagnosen, det er jeg sikker på. Jeg ønsker meg så inderlig et barn når jeg er klar for det, men er redd det bare blir rør med psyk og barnevern. Hva mener dere? Når man har en alvorlig psykisk lidelse, er det vel normalt å følge litt ekstra opp? Og det kjenner jeg at jeg gruer meg for. Men den tid, den sorg. Er jo ikke sikker jeg kan få barn i det hele tatt, hvem vet? Haha.
Okai, nå ble dette et langt surrete og rørete innlegg. MEN HEY, jeg måtte få det ut av systemet. :-p
Sitter å hører på avslappende musikk, og da går tankene i sving, og jeg blir emosjonell og har mye på hjertet. Hihi. Men jeg stopper nå.
Peace!
Abonner på:
Innlegg (Atom)