Litt skriblerier. Syte innlegg, i know.

Dagen idag har gått overraskende bra. Jeg har slurpet i meg haugevis med kaffe, og er derfor redd jeg ikke kommer til å få sove i natt igjen. Men jeg kjenner jeg er sliten og trøtt, faktisk, så det kan jo hende jeg får sove allikevel. Skulle så inderlig ønske jeg hadde en eventuelt medisin når kvelder/netter blir som sist natt. Jeg MÅ jo ha søvn liksom. Alle trenger søvn. Det er det som holder oss gående. Tror jeg skal snakke med legen når ferietider og alt sånt surr er over. Trenger noe som er mildt beroligende og søvndyssende. Og jeg vet hva jeg trenger, men om jeg får det er en annen sak. Gah.

Boveileder var her da, og vi fikk ordnet opp i papirene mine, heldigvis. Det er så deilig når alt ligger sortert i en perm, istedenfor litt her og litt der. Har virkelig fått ryddet vekk papirene mine fra benken, så plutselig hadde jeg litt mer plass der. Hehe :D

Sitter igjen å hører på den avslappende spillelisten min, det er så deilig. Akkurat nå føler jeg faktisk at jeg slapper av. Og det er en sjelden følelse her i gården.

Jeg har egentlig en liten historie fra mitt liv som jeg har kjempe lyst til å dele. Ikke fordi den er så uendelig fin, koselig og flott, men for å vise at noen folk er faktisk onde! Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har vært borti onde mennesker. Og da snakker jeg ikke om fjortisser som kaller hverandre stygg og feit, selvom det heller ikke er greit. Jeg snakker da om mennesker du trodde du kunne stole på, mennesker du trodde brøy seg om deg, mennesker du trodde stod deg nær, men som plutselig viste sitt indre monster. Psykopater. Men jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å fortelle sånne ting. Litt sensitiv informasjon som plutselig kan komme i feil hender. Går jo sikkert an å lage et passordbeskyttet innlegg..? Men vi får se.

Kjenner jeg er litt emosjonell for tiden, og jeg tror mange av grunnene til at jeg ikke fikk sove i natt var fordi jeg lå å tenkte. Eller, jeg VET jo at det er grunnen.

Nå driver jeg å plaprer igjen, jeg har egentlig mye på hjertet for tiden, men det er sååå lite som klarer å bli formulert på den rette måten. Altså, jeg har så mye jeg vil si, så mye jeg vil fortelle, men jeg klarer liksom ikke å sette meg ned å skrive det ned. Tankene går i spinn, og det er kaos i hodet. Sobril-  hvor er du?
Høres ut som om jeg er den pillemisbrukeren, men når ting er som de er nå, så skulle jeg faktisk ØNSKE jeg stod på en medisin som roet meg ned. Jeg føler meg så høy og rastløs.

Sier bare beklager for syte-innlegg for tiden, det skal komme noe nyttig ut av kjeften min snart :)
Nå sier jeg natta, skal legge meg å se på en serie jeg følger med på.

Peace <3

Titter innom å sier hei :)

Hei og hå!

Har hatt en super fin helg, sammen med flotte mennesker som jeg er kjempe glad i <3

Sommerferien har begynt for mange, men jeg skal fortsette å jobbe en stund til, før det blir ferie på meg. Skal ha siste samtale med behandler til fredag, fordi hun skal ha ferie i tre uker tror jeg det var. Kjenner jeg gruer meg litt til det egentlig. Ikke no behandler, ikke no boveileder, hvordan skal dette gå..? Må jo bare satse på at det går fint, ellers vet jeg ikke hvem jeg skulle kontaktet. Altså, legen på dps skal jo jobbe, men hun har jeg bare møtt EN gang, så jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å kontakte henne hvis det er noe. Hmmmm. Men vi skal vel snakke om hvem jeg evt skal kontakte hvis det plutselig kommer opp noe når de er på ferie, til fredag regner jeg med.

Dette var bare et kort random innlegg, siden jeg ikke er hjemme helt enda. Men tenkte jeg bare skulle titte innom :)

Litt på kanten...?

Hei!

Jeg ville bare beklage for det forrige innlegget mitt. Det ble kanskje litt "too much"..?
Ville ikke trigge noen, eller noe sånt, så håper ikke jeg har gjort det?

Var virkelig i skravle humør igår, for det kom ut litt av hvert. Hehe!

Siden jeg har laget et nytt innlegg, kan jeg jo liksågodt benytte sjansen med å spørre: hvordan går det med dere?

Imorgen kommer boveilederen til meg halv elleve, og jeg kjenner at jeg er ikke så veldig motivert for å stå opp så "tidlig" imorgen. Men men. Det kommer noe godt ut av det :)

Dette er forresten det 10'ende innlegget mitt. Tihi!

Nattinatt! :) Sov godt alle skjønne sjeler <3

Et innlegg i natten.

Hei! :)

Skulle ønske jeg hadde så mye mer på hjertet, slik at bloggen ble litt oftere oppdatert. Men jeg venter fortsatt på utredninga (sjokk, huh?), og i frykt for å avsløre meg selv, får jeg liksom ikke oppdatert så mye om hva jeg bedriver tiden min med osv. Man vet jo ALDRI hvem som faktisk leser bloggen. Hmm. Jeg får heller prøve å sile ut de tingene som faktisk går an å skrive, uten å avsløre meg selv. :p hehe!

Har nå lyst til å avsløre meg selv en dag, men ikke enda. Jeg trenger å få ut et par ting her, før jeg virkelig setter meg ned å forteller hvem jeg er. Hehe! Neida, er ikke så spennende å vite hvem jeg er egentlig, jeg er en alminnelig jente som snart er halvveis til 50 :p haha, det vil si at jeg nærmer meg 25, bare sånn for å understreke det at jeg IKKE er 50 år, hvis noen skulle finne på å misforstå! :D

Akkurat nå ligger jeg i senga, og lurer på hva morgendagen bringer.

På tirsdag kommer boveilederen til meg igjen, hun hjelper meg med ting som å vaske leiligheten, dra å handle, ringe offentlige kontorer osv.
Har ikke time med behandler denne uka (hvis ikke jeg husker skikkelig feil), isåfall er den timen på fredag.

For å fortelle litt om nåværende situasjon:
~Jeg har angst, angst for å være aleine, derfor finner jeg på mest mulig av ting hele tiden. Er med venner, og farter rundt. Sånn har det vært en god stund nå, jeg raser rundt i høyeste gir, og slapper kun av når jeg sover om natten. Grunnen til at jeg har angst for å være aleine hjemme, er at jeg er redd noen skal komme å ta meg, at noen skal drepe meg, eller komme inn å gjøre meg noe. Jeg tror litt av grunnen til dette, er at jeg ble seksuelt misbrukt da jeg gikk på barneskolen.

~Jeg klarer ikke helt å stole på mannfolk, og har heller ikke da en kjæreste, noe jeg syns er kjempe synd, fordi de fleste på min alder nå har begynt å stifte familie, kjøpe seg hus, bil, båt, you name it. Og jeg kjenner jeg er kjempe misunnelig. Selv om jeg tror ikke at jeg hadde fått beholde barnet, om jeg var gravid, pga min historie og min nåværende situasjon.

~Selvskadingstrangen er der fortsatt. Mer eller mindre. Jeg syns det er vanskelig å måtte se på en kniv, uten å tenke at jeg savner å skjære meg selv i huden, kutte meg opp, se blodet renne. Ekkelt, hva? Jeg vet det høres helt psycho ut, men det er sånn jeg føler det. Jeg sammenligner mine egne arr, opp i mot andre sine, og syns mine arr ser ut som små katteklor. Det er et par år siden jeg skadet meg selv, faktisk, husker ikke eksakt hvor lenge det er, i og med at hukommelsen min svikter. Og da tenker jeg ikke selektiv hukommelse, men min hukommelse, den er faktisk svekket. MEN, over til det jeg skrev om. Jeg er faktisk kjempe stolt av meg selv, som har klart meg uten selvskading i så lang tid.Tenk at jeg gjorde det nesten hver dag? Skjærte meg, brant meg, klippet av meg hud, osv osv. Jeg tenker jo nå at det er sykt, men samtidig får jeg de dårlige dagene, hvor jeg tenker nettopp det jeg har skrevet over her.

-----------

Jeg har hatt noen diagnoser opp igjennom, men den ene er så sjelden at jeg tør ikke å skrive den ned her, i tilfelle noen skulle tenke at *oi, det er henne ja*.. (hvor skulle jeg egentlig med dette?)
Virker veldig paranoid nå, jeg vet det. :p men men.

NÅ har jeg skrevet kjempe mye!!! Kan tenke meg dere er dritt lei hvis dere i det hele tatt har lest igjennom hele innlegget. :p
Men sånn blir det når man ligger i senga, funderer på alt og ingenting. Da kommer det masse VÅS ut av kjeften min iallefall.

Er det forresten fler der ute med PTSD diagnosen...? Fikk den da jeg var innlagt sist, og lurer på hvordan behandling man får? Jeg har ikke hatt noe endringer i behandlingen, ettersom de venter til den fulle utredningen jeg skal få, og bli ferdig med, noe jeg aldri blir fordi de bruker så J*VLIG lang tid........

Nei, nå sier jeg natta! :)
Håper du/dere får en fin dag imorgen.