Hei og hopp!
Har hatt litt liten tid til å være innom blogger, kommentere, og skrive nye innlegg. Nå er det jo ikke lenge siden jeg oppdaterte sist, men jeg føler liksom at jeg må skrive litt oftere enn et innlegg hver 2.uke
Jeg har ikke så mye nytt å komme med egentlig, kun èn gladnyhet, som jeg kommer tilbake til litt lenger ned her.
Jeg har jo som sagt tidligere tatt meg "fri" fra behandling og jobb for tiden, for å slappe litt av. Er ikke innlagt eller noe sånt, jeg bare trenger litt tid for å slappe av. Og jeg koser meg maaax! Say no more.
Kjenner det er litt tungt å være uten behandling og noen å snakke med, men det går vel bra. Er jo bare en telefonsamtale unna hvis det skulle være noe. Jeg har jo alltid noen å snakke med om det skulle være noe, enten det er lege, psyk.spl, legen på dps, eller psykologen som jeg hater, så han er egentlig utelukket. :p Men ja..
Jeg driver å sparer til Macbook Air forresten, og bruker en spesiell spare metode, hvis noen er interessert kan jeg godt skrive et eget innlegg om det! Veldig lur sparing, og det går faktisk ganske så kjapt. Eller ja, kjapt og kjapt, jeg har en del igjen før jeg kan kjøpe meg Macbook, men det går forholdsvis fort å spare. ;) Det skal sies at den dataen jeg bruker nå er über treig, det går så seint at jeg omtrent får grå hår før den er ferdig å jobbe med en ting. Så lenge jeg ikke bruker den til flere ting av gangen går det ganske så greit, men den er kjempe irriterende. Argh! Heldigvis har jeg Ipad som jeg også bruker, men en Mac hadde vært skikkelig greit altså, til andre ting enn å surfe på nettet med.
Så kommer jeg til gladnyheten;
Nemlig det at jeg har fått hjelp av ei supersøt jente, til å lage et helt nytt design på den NYE bloggen min. Ja, helt riktig, jeg skal bytte bloggadresse og sånt. Det er bare siste finish som er igjen, etter hva jeg har sett og skjønt, så da blir det å forhåpentligvis få flytta over alle innlegg og kommentarer over i den nye bloggen, også begynne å bruke den i kveld. Adressen kommer senere.
Håper det går an å få flytta over innlegg og kommentarer da, det blir jo spennende, men det pleier jo som regel å gå på de fleste blogg stedene..? Link til denne supersøte jenten kommer også etterhvert. Kjenner jeg gleder meg til å begynne på den nye bloggen, den blir så fiiiiin :)
Tja, vet ikke helt hva jeg skal skrive for noe mer jeg!
Sover fortsatt godt om nettene, men sover også en del på dagen. Dvs SLITEN.no
Vi preikas ;)
Viser innlegg med etiketten Random. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Random. Vis alle innlegg
fredag 5. september 2014
onsdag 13. august 2014
Søvnvansker, jeg?
Akk!
Jeg sliter så med søvnen min for tiden. Har mye angst - hjertebank og vonde tanker. Vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har samtale med behandler til fredag, men jeg vet ikke om jeg tør å foreslå eventuelt medisin, for jeg er redd for å bli ledd av, eller avvist. Det er den største frykten, å bli avvist. Jeg vet så godt hvordan det føles, og det er ingen god følelse, men jeg begynner nesten å bli vant med det. Ingen tror på meg når jeg sier hva som muligens kan være galt, da er jeg bare teit føler jeg, fordi psykologene vet jo best. Ehhh, ja. For psykologene vet jo hvordan jeg har det inni meg uten at jeg forteller det. Nei, det gjør de ikke. Det er jeg, og KUN JEG som vet hva som foregår inni meg, hvordan jeg har det, og mine symptomer. Greit, de kan mye om hvilke symptomer som hører til hvilke diagnoser, men det er fortsatt jeg som vet hva jeg sliter med. Jeg mener.. Jeg har jo spurt om ADHD utredning, men da fikk jeg blankt NEI, fordi den diagnosen jeg allerede har, det er den som stemmer. Og jeg føler ikke at den stemmer lenger. Hvorfor skal jeg ha den diagnosen, når symptomene ikke lenger stemmer. Jeg bare fatter ikke hva de tenker med..? Hvorfor være så trangsynt?
Jeg føler meg sliten, utmattet og rett og slett dårlig på grunn av lite søvn.
Idag våknet jeg kjempe tidlig, uten å få sove igjen, og jeg trenger en del søvn, så skal jeg på jobb ikveld. Dette kan bli en interessant kveld. Hmm. Vet jeg ikke skal ta sorgene på forskudd, men jeg er så vant med å bli avvist, så som jeg sa, jeg vet ikke om jeg tør å foreslå eventuelt medisin. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Må ihvertfall fortelle om søvnen.
Jeg har hatt to kvelder nå, hvor jeg har ligget våken hele natten, uten å få sove litt en gang. Og det er skummelt, spesielt for oss psykisk syke, vi er så sårbare, og trenger søvn.
- Dette begynte jeg å skrive for et par dager siden, og idag fikk jeg en telefon om at det ikke blir noe møte med behandler på fredag.
Så da vet ikke jeg. Jeg må jo bare holde ut, men det er ikke lett skal jeg si deg.
Jeg sliter så med søvnen min for tiden. Har mye angst - hjertebank og vonde tanker. Vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har samtale med behandler til fredag, men jeg vet ikke om jeg tør å foreslå eventuelt medisin, for jeg er redd for å bli ledd av, eller avvist. Det er den største frykten, å bli avvist. Jeg vet så godt hvordan det føles, og det er ingen god følelse, men jeg begynner nesten å bli vant med det. Ingen tror på meg når jeg sier hva som muligens kan være galt, da er jeg bare teit føler jeg, fordi psykologene vet jo best. Ehhh, ja. For psykologene vet jo hvordan jeg har det inni meg uten at jeg forteller det. Nei, det gjør de ikke. Det er jeg, og KUN JEG som vet hva som foregår inni meg, hvordan jeg har det, og mine symptomer. Greit, de kan mye om hvilke symptomer som hører til hvilke diagnoser, men det er fortsatt jeg som vet hva jeg sliter med. Jeg mener.. Jeg har jo spurt om ADHD utredning, men da fikk jeg blankt NEI, fordi den diagnosen jeg allerede har, det er den som stemmer. Og jeg føler ikke at den stemmer lenger. Hvorfor skal jeg ha den diagnosen, når symptomene ikke lenger stemmer. Jeg bare fatter ikke hva de tenker med..? Hvorfor være så trangsynt?
Jeg føler meg sliten, utmattet og rett og slett dårlig på grunn av lite søvn.
Idag våknet jeg kjempe tidlig, uten å få sove igjen, og jeg trenger en del søvn, så skal jeg på jobb ikveld. Dette kan bli en interessant kveld. Hmm. Vet jeg ikke skal ta sorgene på forskudd, men jeg er så vant med å bli avvist, så som jeg sa, jeg vet ikke om jeg tør å foreslå eventuelt medisin. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Må ihvertfall fortelle om søvnen.
Jeg har hatt to kvelder nå, hvor jeg har ligget våken hele natten, uten å få sove litt en gang. Og det er skummelt, spesielt for oss psykisk syke, vi er så sårbare, og trenger søvn.
- Dette begynte jeg å skrive for et par dager siden, og idag fikk jeg en telefon om at det ikke blir noe møte med behandler på fredag.
Så da vet ikke jeg. Jeg må jo bare holde ut, men det er ikke lett skal jeg si deg.
Etiketter:
angst,
Behandling,
Diagnoser,
DPS,
Frustrasjon,
Medisiner,
Psykisk helse,
Random,
Søvnvansker,
Tankekaos
tirsdag 5. august 2014
Litt skriblerier. Syte innlegg, i know.
Dagen idag har gått overraskende bra. Jeg har slurpet i meg haugevis med kaffe, og er derfor redd jeg ikke kommer til å få sove i natt igjen. Men jeg kjenner jeg er sliten og trøtt, faktisk, så det kan jo hende jeg får sove allikevel. Skulle så inderlig ønske jeg hadde en eventuelt medisin når kvelder/netter blir som sist natt. Jeg MÅ jo ha søvn liksom. Alle trenger søvn. Det er det som holder oss gående. Tror jeg skal snakke med legen når ferietider og alt sånt surr er over. Trenger noe som er mildt beroligende og søvndyssende. Og jeg vet hva jeg trenger, men om jeg får det er en annen sak. Gah.
Boveileder var her da, og vi fikk ordnet opp i papirene mine, heldigvis. Det er så deilig når alt ligger sortert i en perm, istedenfor litt her og litt der. Har virkelig fått ryddet vekk papirene mine fra benken, så plutselig hadde jeg litt mer plass der. Hehe :D
Sitter igjen å hører på den avslappende spillelisten min, det er så deilig. Akkurat nå føler jeg faktisk at jeg slapper av. Og det er en sjelden følelse her i gården.
Jeg har egentlig en liten historie fra mitt liv som jeg har kjempe lyst til å dele. Ikke fordi den er så uendelig fin, koselig og flott, men for å vise at noen folk er faktisk onde! Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har vært borti onde mennesker. Og da snakker jeg ikke om fjortisser som kaller hverandre stygg og feit, selvom det heller ikke er greit. Jeg snakker da om mennesker du trodde du kunne stole på, mennesker du trodde brøy seg om deg, mennesker du trodde stod deg nær, men som plutselig viste sitt indre monster. Psykopater. Men jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å fortelle sånne ting. Litt sensitiv informasjon som plutselig kan komme i feil hender. Går jo sikkert an å lage et passordbeskyttet innlegg..? Men vi får se.
Kjenner jeg er litt emosjonell for tiden, og jeg tror mange av grunnene til at jeg ikke fikk sove i natt var fordi jeg lå å tenkte. Eller, jeg VET jo at det er grunnen.
Nå driver jeg å plaprer igjen, jeg har egentlig mye på hjertet for tiden, men det er sååå lite som klarer å bli formulert på den rette måten. Altså, jeg har så mye jeg vil si, så mye jeg vil fortelle, men jeg klarer liksom ikke å sette meg ned å skrive det ned. Tankene går i spinn, og det er kaos i hodet. Sobril- hvor er du?
Høres ut som om jeg er den pillemisbrukeren, men når ting er som de er nå, så skulle jeg faktisk ØNSKE jeg stod på en medisin som roet meg ned. Jeg føler meg så høy og rastløs.
Sier bare beklager for syte-innlegg for tiden, det skal komme noe nyttig ut av kjeften min snart :)
Nå sier jeg natta, skal legge meg å se på en serie jeg følger med på.
Peace <3
Boveileder var her da, og vi fikk ordnet opp i papirene mine, heldigvis. Det er så deilig når alt ligger sortert i en perm, istedenfor litt her og litt der. Har virkelig fått ryddet vekk papirene mine fra benken, så plutselig hadde jeg litt mer plass der. Hehe :D
Sitter igjen å hører på den avslappende spillelisten min, det er så deilig. Akkurat nå føler jeg faktisk at jeg slapper av. Og det er en sjelden følelse her i gården.
Jeg har egentlig en liten historie fra mitt liv som jeg har kjempe lyst til å dele. Ikke fordi den er så uendelig fin, koselig og flott, men for å vise at noen folk er faktisk onde! Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har vært borti onde mennesker. Og da snakker jeg ikke om fjortisser som kaller hverandre stygg og feit, selvom det heller ikke er greit. Jeg snakker da om mennesker du trodde du kunne stole på, mennesker du trodde brøy seg om deg, mennesker du trodde stod deg nær, men som plutselig viste sitt indre monster. Psykopater. Men jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å fortelle sånne ting. Litt sensitiv informasjon som plutselig kan komme i feil hender. Går jo sikkert an å lage et passordbeskyttet innlegg..? Men vi får se.
Kjenner jeg er litt emosjonell for tiden, og jeg tror mange av grunnene til at jeg ikke fikk sove i natt var fordi jeg lå å tenkte. Eller, jeg VET jo at det er grunnen.
Nå driver jeg å plaprer igjen, jeg har egentlig mye på hjertet for tiden, men det er sååå lite som klarer å bli formulert på den rette måten. Altså, jeg har så mye jeg vil si, så mye jeg vil fortelle, men jeg klarer liksom ikke å sette meg ned å skrive det ned. Tankene går i spinn, og det er kaos i hodet. Sobril- hvor er du?
Høres ut som om jeg er den pillemisbrukeren, men når ting er som de er nå, så skulle jeg faktisk ØNSKE jeg stod på en medisin som roet meg ned. Jeg føler meg så høy og rastløs.
Sier bare beklager for syte-innlegg for tiden, det skal komme noe nyttig ut av kjeften min snart :)
Nå sier jeg natta, skal legge meg å se på en serie jeg følger med på.
Peace <3
Etiketter:
angst,
Behandling,
Boveileder,
Feire/Høytid,
Frustrasjon,
Medisiner,
Psykisk helse,
Random,
Tankekaos
Flere lesere, og mer lesestoff?
Hei igjen :)
Jeg bare lurte på om noen hadde tips til hvordan jeg kan få flere lesere uten å avsløre min identitet..? Jeg vet det er mange facebook grupper om bloggere, men på facebook kontoen min står det jo fullt navn osv. Noen tips? Jeg er veldig takknemlig for de få som leser nå altså, det har ikke noe med det å gjøre, jeg bare syns det hadde vært ålreit med flere lesere. Og ikke minst flere blogger jeg kan følge :)
Hvis nettopp DU har en blogg du tror jeg hadde syns vært interessant, eller om du vet om noen, så tar jeg imot de med åpne armer. Trenger litt lesestoff, erfaringer og historier, gjerne om psykisk helse! Men jeg er åpen for alt.
Legg igjen et lite pip da vel? Jeg biter ikke :)
Jeg bare lurte på om noen hadde tips til hvordan jeg kan få flere lesere uten å avsløre min identitet..? Jeg vet det er mange facebook grupper om bloggere, men på facebook kontoen min står det jo fullt navn osv. Noen tips? Jeg er veldig takknemlig for de få som leser nå altså, det har ikke noe med det å gjøre, jeg bare syns det hadde vært ålreit med flere lesere. Og ikke minst flere blogger jeg kan følge :)
Hvis nettopp DU har en blogg du tror jeg hadde syns vært interessant, eller om du vet om noen, så tar jeg imot de med åpne armer. Trenger litt lesestoff, erfaringer og historier, gjerne om psykisk helse! Men jeg er åpen for alt.
Legg igjen et lite pip da vel? Jeg biter ikke :)
søndag 3. august 2014
Innlegg uten tittel.
Ja - da har jeg vært en stund uten noen å snakke med.
Jeg virkelig HATER disse ferietider. Det lager bare krøll i hodet mitt. Altså, jeg skjønner veldig godt at folk må få ha ferien sin, det har ingenting med det å gjøre. Jeg bare må få sagt at det roter til hodet mitt, på den måten at jeg kommer ut av det "normale", jeg mener, eller, jeg vet ikke om jeg får forklart det godt nok.... Men jeg sliter veldig med å fortelle hvordan jeg har det til hjelpeapparatet rundt meg. Og når de da skal ha ferie i 3-4 uker, da lukker jeg meg igjen, og føler at jeg må starte på scratch igjen med å åpne meg. Samtidig så husker jeg dårligere enn en med alzheimer, og når jeg da skal fortelle hva jeg har gjort mens vedkommende har hatt ferie, får jeg både angst og noia (hvis det i det hele tatt er to forskjellige ting!).
Egentlig burde jeg skrevet dagbok for å klare å fortelle om ting jeg kanskje egentlig burde fortalt behandler, men det gjør jeg da altså ikke. Nettopp fordi jeg er en "perfeksjonist" når det gjelder ting jeg skal skrive og levere til behandler. Alt må være perfekt. Og det får jeg ikke til. Blir aldri fornøyd med det jeg har skrevet, og føler meg dum når det er levert. Selvom behandler sier jeg er flink til å skrive, flink til å ordlegge meg skriftlig, føler jeg meg super dust. Har skrevet et par ganger, men det er fordi jeg har vært så frustrert at jeg bare måtte få det ut, rett og slett. Skulle så gjerne ønske jeg kunne vært like frustrert nå, slik at jeg får fortalt ting, men nei da. Jeg får heller sitte å være taus, argh..
Må bare beklage at det tar så lang tid mellom hver gang jeg skriver, men jeg har vært så opptatt i det siste. Prøver å være aktiv hele tiden, men jeg kjenner det tar på litt. Klarer liksom ikke sitte rolig å kjenne på at jeg slapper av. Det går bare ikke. Jeg vet ikke hva 'slappe av' er, tror jeg. Jeg har jo kjæledyret mitt som jeg egentlig burde tatt litt mer vare på, men jeg klarer ikke å være hjemme med mindre jeg er kjempe sliten, eller jeg har besøk. Trist. :( Jeg tar jo vare på dyret mitt, det er ikke det, men jeg kunne tatt litt bedre vare på hun..? Nei aff, nå føler jeg at dere som leser tror jeg er en dyremishandler, som ikke tar vare på dyret mitt. Men jeg er IKKE det. Jeg er egentlig ganske mye hjemme, for jeg får en del besøk. Nei usj, dette ble bare rør. Vurderer å ta dette vekk igjen, men jeg lar det stå foreløpig.
Har ikke hørt noe fra legen eller de psykologene som skulle gå igjennom journalen min, men de har vel hatt ferie de også. GAH - er det jeg har å si om den saken. Skulle så gjerne hatt ny utredning men det får jeg jo ikke! :( Kjenner jeg er litt sint og lei meg, fordi jeg hele tiden har trodd jeg skulle få ny utredning, og når jeg da får vite at jeg ikke skal få det allikevel blir jeg frustrert, for jeg hadde virkelig GLEDA meg til å ta den utredninga, for å få vekk den stygge diagnosen jeg har fra før.
Det jeg er mest redd for ved å ha den diagnosen jeg har, er at når (eller hvis?) jeg får barn, kommer det barnet til å bli tatt fra meg, og det BARE pga den diagnosen, det er jeg sikker på. Jeg ønsker meg så inderlig et barn når jeg er klar for det, men er redd det bare blir rør med psyk og barnevern. Hva mener dere? Når man har en alvorlig psykisk lidelse, er det vel normalt å følge litt ekstra opp? Og det kjenner jeg at jeg gruer meg for. Men den tid, den sorg. Er jo ikke sikker jeg kan få barn i det hele tatt, hvem vet? Haha.
Okai, nå ble dette et langt surrete og rørete innlegg. MEN HEY, jeg måtte få det ut av systemet. :-p
Sitter å hører på avslappende musikk, og da går tankene i sving, og jeg blir emosjonell og har mye på hjertet. Hihi. Men jeg stopper nå.
Peace!
Jeg virkelig HATER disse ferietider. Det lager bare krøll i hodet mitt. Altså, jeg skjønner veldig godt at folk må få ha ferien sin, det har ingenting med det å gjøre. Jeg bare må få sagt at det roter til hodet mitt, på den måten at jeg kommer ut av det "normale", jeg mener, eller, jeg vet ikke om jeg får forklart det godt nok.... Men jeg sliter veldig med å fortelle hvordan jeg har det til hjelpeapparatet rundt meg. Og når de da skal ha ferie i 3-4 uker, da lukker jeg meg igjen, og føler at jeg må starte på scratch igjen med å åpne meg. Samtidig så husker jeg dårligere enn en med alzheimer, og når jeg da skal fortelle hva jeg har gjort mens vedkommende har hatt ferie, får jeg både angst og noia (hvis det i det hele tatt er to forskjellige ting!).
Egentlig burde jeg skrevet dagbok for å klare å fortelle om ting jeg kanskje egentlig burde fortalt behandler, men det gjør jeg da altså ikke. Nettopp fordi jeg er en "perfeksjonist" når det gjelder ting jeg skal skrive og levere til behandler. Alt må være perfekt. Og det får jeg ikke til. Blir aldri fornøyd med det jeg har skrevet, og føler meg dum når det er levert. Selvom behandler sier jeg er flink til å skrive, flink til å ordlegge meg skriftlig, føler jeg meg super dust. Har skrevet et par ganger, men det er fordi jeg har vært så frustrert at jeg bare måtte få det ut, rett og slett. Skulle så gjerne ønske jeg kunne vært like frustrert nå, slik at jeg får fortalt ting, men nei da. Jeg får heller sitte å være taus, argh..
Må bare beklage at det tar så lang tid mellom hver gang jeg skriver, men jeg har vært så opptatt i det siste. Prøver å være aktiv hele tiden, men jeg kjenner det tar på litt. Klarer liksom ikke sitte rolig å kjenne på at jeg slapper av. Det går bare ikke. Jeg vet ikke hva 'slappe av' er, tror jeg. Jeg har jo kjæledyret mitt som jeg egentlig burde tatt litt mer vare på, men jeg klarer ikke å være hjemme med mindre jeg er kjempe sliten, eller jeg har besøk. Trist. :( Jeg tar jo vare på dyret mitt, det er ikke det, men jeg kunne tatt litt bedre vare på hun..? Nei aff, nå føler jeg at dere som leser tror jeg er en dyremishandler, som ikke tar vare på dyret mitt. Men jeg er IKKE det. Jeg er egentlig ganske mye hjemme, for jeg får en del besøk. Nei usj, dette ble bare rør. Vurderer å ta dette vekk igjen, men jeg lar det stå foreløpig.
Har ikke hørt noe fra legen eller de psykologene som skulle gå igjennom journalen min, men de har vel hatt ferie de også. GAH - er det jeg har å si om den saken. Skulle så gjerne hatt ny utredning men det får jeg jo ikke! :( Kjenner jeg er litt sint og lei meg, fordi jeg hele tiden har trodd jeg skulle få ny utredning, og når jeg da får vite at jeg ikke skal få det allikevel blir jeg frustrert, for jeg hadde virkelig GLEDA meg til å ta den utredninga, for å få vekk den stygge diagnosen jeg har fra før.
Det jeg er mest redd for ved å ha den diagnosen jeg har, er at når (eller hvis?) jeg får barn, kommer det barnet til å bli tatt fra meg, og det BARE pga den diagnosen, det er jeg sikker på. Jeg ønsker meg så inderlig et barn når jeg er klar for det, men er redd det bare blir rør med psyk og barnevern. Hva mener dere? Når man har en alvorlig psykisk lidelse, er det vel normalt å følge litt ekstra opp? Og det kjenner jeg at jeg gruer meg for. Men den tid, den sorg. Er jo ikke sikker jeg kan få barn i det hele tatt, hvem vet? Haha.
Okai, nå ble dette et langt surrete og rørete innlegg. MEN HEY, jeg måtte få det ut av systemet. :-p
Sitter å hører på avslappende musikk, og da går tankene i sving, og jeg blir emosjonell og har mye på hjertet. Hihi. Men jeg stopper nå.
Peace!
Etiketter:
angst,
Behandling,
Diagnoser,
DPS,
Feire/Høytid,
Frustrasjon,
Kjæledyr,
Meg selv,
Psykisk helse,
Random,
Utredning
søndag 6. juli 2014
Titter innom å sier hei :)
Hei og hå!
Har hatt en super fin helg, sammen med flotte mennesker som jeg er kjempe glad i <3
Sommerferien har begynt for mange, men jeg skal fortsette å jobbe en stund til, før det blir ferie på meg. Skal ha siste samtale med behandler til fredag, fordi hun skal ha ferie i tre uker tror jeg det var. Kjenner jeg gruer meg litt til det egentlig. Ikke no behandler, ikke no boveileder, hvordan skal dette gå..? Må jo bare satse på at det går fint, ellers vet jeg ikke hvem jeg skulle kontaktet. Altså, legen på dps skal jo jobbe, men hun har jeg bare møtt EN gang, så jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å kontakte henne hvis det er noe. Hmmmm. Men vi skal vel snakke om hvem jeg evt skal kontakte hvis det plutselig kommer opp noe når de er på ferie, til fredag regner jeg med.
Dette var bare et kort random innlegg, siden jeg ikke er hjemme helt enda. Men tenkte jeg bare skulle titte innom :)
Har hatt en super fin helg, sammen med flotte mennesker som jeg er kjempe glad i <3
Sommerferien har begynt for mange, men jeg skal fortsette å jobbe en stund til, før det blir ferie på meg. Skal ha siste samtale med behandler til fredag, fordi hun skal ha ferie i tre uker tror jeg det var. Kjenner jeg gruer meg litt til det egentlig. Ikke no behandler, ikke no boveileder, hvordan skal dette gå..? Må jo bare satse på at det går fint, ellers vet jeg ikke hvem jeg skulle kontaktet. Altså, legen på dps skal jo jobbe, men hun har jeg bare møtt EN gang, så jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å kontakte henne hvis det er noe. Hmmmm. Men vi skal vel snakke om hvem jeg evt skal kontakte hvis det plutselig kommer opp noe når de er på ferie, til fredag regner jeg med.
Dette var bare et kort random innlegg, siden jeg ikke er hjemme helt enda. Men tenkte jeg bare skulle titte innom :)
Etiketter:
Behandling,
Boveileder,
DPS,
Meg selv,
Psykisk helse,
Random
mandag 23. juni 2014
Litt på kanten...?
Hei!
Jeg ville bare beklage for det forrige innlegget mitt. Det ble kanskje litt "too much"..?
Ville ikke trigge noen, eller noe sånt, så håper ikke jeg har gjort det?
Var virkelig i skravle humør igår, for det kom ut litt av hvert. Hehe!
Siden jeg har laget et nytt innlegg, kan jeg jo liksågodt benytte sjansen med å spørre: hvordan går det med dere?
Imorgen kommer boveilederen til meg halv elleve, og jeg kjenner at jeg er ikke så veldig motivert for å stå opp så "tidlig" imorgen. Men men. Det kommer noe godt ut av det :)
Dette er forresten det 10'ende innlegget mitt. Tihi!
Nattinatt! :) Sov godt alle skjønne sjeler <3
Jeg ville bare beklage for det forrige innlegget mitt. Det ble kanskje litt "too much"..?
Ville ikke trigge noen, eller noe sånt, så håper ikke jeg har gjort det?
Var virkelig i skravle humør igår, for det kom ut litt av hvert. Hehe!
Siden jeg har laget et nytt innlegg, kan jeg jo liksågodt benytte sjansen med å spørre: hvordan går det med dere?
Imorgen kommer boveilederen til meg halv elleve, og jeg kjenner at jeg er ikke så veldig motivert for å stå opp så "tidlig" imorgen. Men men. Det kommer noe godt ut av det :)
Dette er forresten det 10'ende innlegget mitt. Tihi!
Nattinatt! :) Sov godt alle skjønne sjeler <3
onsdag 30. april 2014
En liten uheldig opplevelse.
Har fortsatt ikke hørt noe mer angående utredningen, og jeg venter og venter og venter.
Kjenner jeg begynner å bli litt utålmodig her altså. Jeg sitter her, SÅ klar for å bli utredet, hva f*en er det dere surrer med? Jeg sitter jo her. Klar. Fit for fight. Hvorfor kan dere ikke bare sette en dag, en dato, et tidspunkt. Jeg blir gaaal!
Behandleren min ringte meg på mandagsmorgen, og jeg trøtt i trynet tok telefonen, og vet dere når neste avtale er da..? Fredag 9.mai kl 13.30, og det var bare KANSKJE at det passet. Så vi får nå se da. Til og med mamsen har mast på behandleren min om å få ut fingern angående utredningen. Jeg fatter ikke hva som kan ta så lang tid. Greit det er to forskjellige psykologer som begge skal ha tid, men se da for svarte å LAG TID! Jeg sitter her å funderer på alt og ingenting. Kjenner egentlig jeg begynner å bli litt smålig forbanna. At helsevesenet skal ta seg så himla lang tid. GAH! Dere kan gå å ta dere en bolle! Hipp hurra for helse-norge.
Jeg får ikke sagt det nok. Jeg bare fatter ikke hvorfor det skal ta så lang tid? Dere har vel funnet ut hvordan utredning jeg skal få? Det er da ikke så vanskelig når det er den fulle utredninga som utreder både i huet og ræva, og finner ut hva som feiler en? Jeg mener. Beklager for sint innlegg, men. Jeg måtte bare få det ut.
Hadde en dårlig opplevelse her om dagen. Hadde glemt å ta kvelds medisinene mine (jeg tar alle på kvelden, og kun èn pille om morgenen), jeg tok heller ikke den på morgenen, og det gikk i ett på jobb, det var først da jeg kom hjem at hodepinen plutselig kom, og etterhvert begynte jeg å kaldsvette, skjelve, og bli uvel. Har merket hodepine og det å bli uvel når jeg har glemt de før, men ikke kaldsvetting og skjelving, så jeg tenkte med en gang at 'nå tar jeg kvelds medisinene mine, uansett hvor tidlig det er på kvelden'. Og gjett hva? Det hjalp når medisinene fikk virke en stund. Jeg fikk slappet av, jeg sluttet å skjelve, var ikke lenger uvel, og både hodepinen og kaldsvettingen gikk bort. Rett og slett abstinenser, og jeg kjenner at det egentlig er litt skummelt. Er jeg virkelig så avhengig av disse pillene?
Jeg la meg tidlig den kvelden, og sovnet ganske så fort. Sov nesten 12 timer. Dagen etter fikk jeg hjemmebesøk, og vi handlet og pantet flasker, etter hun hadde dratt kl 13.00 lå jeg på sofaen å sov resten av dagen, av og på. Jeg var så sliten av forrige dagen, plus at jeg hadde tatt zombie medisinen min den morgenen.
Jeg blir egentlig litt skremt av at det går an å være så "avhengig" av medisiner. For det er jo det jeg er. Grøss.
Kjenner jeg begynner å bli litt utålmodig her altså. Jeg sitter her, SÅ klar for å bli utredet, hva f*en er det dere surrer med? Jeg sitter jo her. Klar. Fit for fight. Hvorfor kan dere ikke bare sette en dag, en dato, et tidspunkt. Jeg blir gaaal!
Behandleren min ringte meg på mandagsmorgen, og jeg trøtt i trynet tok telefonen, og vet dere når neste avtale er da..? Fredag 9.mai kl 13.30, og det var bare KANSKJE at det passet. Så vi får nå se da. Til og med mamsen har mast på behandleren min om å få ut fingern angående utredningen. Jeg fatter ikke hva som kan ta så lang tid. Greit det er to forskjellige psykologer som begge skal ha tid, men se da for svarte å LAG TID! Jeg sitter her å funderer på alt og ingenting. Kjenner egentlig jeg begynner å bli litt smålig forbanna. At helsevesenet skal ta seg så himla lang tid. GAH! Dere kan gå å ta dere en bolle! Hipp hurra for helse-norge.
Jeg får ikke sagt det nok. Jeg bare fatter ikke hvorfor det skal ta så lang tid? Dere har vel funnet ut hvordan utredning jeg skal få? Det er da ikke så vanskelig når det er den fulle utredninga som utreder både i huet og ræva, og finner ut hva som feiler en? Jeg mener. Beklager for sint innlegg, men. Jeg måtte bare få det ut.
Hadde en dårlig opplevelse her om dagen. Hadde glemt å ta kvelds medisinene mine (jeg tar alle på kvelden, og kun èn pille om morgenen), jeg tok heller ikke den på morgenen, og det gikk i ett på jobb, det var først da jeg kom hjem at hodepinen plutselig kom, og etterhvert begynte jeg å kaldsvette, skjelve, og bli uvel. Har merket hodepine og det å bli uvel når jeg har glemt de før, men ikke kaldsvetting og skjelving, så jeg tenkte med en gang at 'nå tar jeg kvelds medisinene mine, uansett hvor tidlig det er på kvelden'. Og gjett hva? Det hjalp når medisinene fikk virke en stund. Jeg fikk slappet av, jeg sluttet å skjelve, var ikke lenger uvel, og både hodepinen og kaldsvettingen gikk bort. Rett og slett abstinenser, og jeg kjenner at det egentlig er litt skummelt. Er jeg virkelig så avhengig av disse pillene?
Jeg la meg tidlig den kvelden, og sovnet ganske så fort. Sov nesten 12 timer. Dagen etter fikk jeg hjemmebesøk, og vi handlet og pantet flasker, etter hun hadde dratt kl 13.00 lå jeg på sofaen å sov resten av dagen, av og på. Jeg var så sliten av forrige dagen, plus at jeg hadde tatt zombie medisinen min den morgenen.
Jeg blir egentlig litt skremt av at det går an å være så "avhengig" av medisiner. For det er jo det jeg er. Grøss.
Etiketter:
Diagnoser,
Frustrasjon,
Medisiner,
Psykisk helse,
Random,
Utredning
lørdag 26. april 2014
Frustrert og lettet på samme tid!
Jeg er egentlig litt forbannet, samtidig lettet, fordi jeg skulle egentlig hatt samtale med behandleren min idag, men så fikk jeg en telefon tidlig på mårran, om at hun var blitt syk, og skulle heller ringe meg til uka når hun var tilbake igjen. Jeg er forbannet, fordi jeg lurer på hvordan det går med utredninga, hvor og når det skal foregå, mens jeg er lettet, fordi jeg egentlig ikke ville møte opp idag, pga jeg har hatt noen dårlige dager hvor jeg bare har hatt lyst til å være for meg selv, under dyna. Så sånn er det.
Jeg har "glemt" å ta morgendosen min i en del dager nå, og jeg tenkte jeg skulle prøve å ta den idag. Det skulle jeg IKKE ha gjort, for å si det sånn. Har ikke vært så trøtt og sliten på lenge. Jeg ble veldig inneslutta og trøtt av den idag, og det passet sykt dårlig da jeg skulle på besøk. Men men, jeg prøvde å sluke i meg litt kaffe, for å våkne litt, det hjalp til en viss grad, men ikke nok.
Jeg setter veldig pris på dere som har kommentert innleggene mine, det gjør at jeg får litt mer lyst til å blogge videre. Hvis ingen hadde kommentert i det hele tatt, så blir man litt sånn "hvorfor skal jeg gidde..?", jeg mener, jeg er ikke ute etter oppmerksomhet eller noe, da hadde jeg jo blogget med navn, jeg vil bare at dere skal lese, kanskje kjenne dere igjen i ting, og vite at dere ikke er alene med å slite psykisk.
Jeg kunne gjerne ønske meg flere lesere, men får jo ikke postet bloggen min i noen blogge-grupper på facebook, for der står jo det fulle navnet mitt. Selvom en del av meg vil at de nærmeste venninnene mine skal vite at dette er bloggen min, tør jeg ikke skrive at det er min i noen grupper på facebook, fordi det er ikke alle som skal vite at det er min blogg. Hvis dere skjønner. Jeg er veldig åpen når det gjelder det at jeg sliter, men det er kun over nett. Når det er face to face, så blir jeg litt mer inneslutta og litt irritert når noen kommenterer eller snakker om at jeg er psyk, og hvis jeg har en bra dag så skjønner jeg ikke at folk i det hele tatt kan kalle meg psyk, for det feiler meg jo ingenting..? Selvom jeg vet innerst inne at jeg faktisk er psyk. Jeg syns det er greit at jeg selv sier jeg sliter psykisk, men når andre sier det, blir jeg irritert og sur. Sånn fungerer det, merkelig - i know! Men det er meg :-)
Jeg har "glemt" å ta morgendosen min i en del dager nå, og jeg tenkte jeg skulle prøve å ta den idag. Det skulle jeg IKKE ha gjort, for å si det sånn. Har ikke vært så trøtt og sliten på lenge. Jeg ble veldig inneslutta og trøtt av den idag, og det passet sykt dårlig da jeg skulle på besøk. Men men, jeg prøvde å sluke i meg litt kaffe, for å våkne litt, det hjalp til en viss grad, men ikke nok.
Jeg setter veldig pris på dere som har kommentert innleggene mine, det gjør at jeg får litt mer lyst til å blogge videre. Hvis ingen hadde kommentert i det hele tatt, så blir man litt sånn "hvorfor skal jeg gidde..?", jeg mener, jeg er ikke ute etter oppmerksomhet eller noe, da hadde jeg jo blogget med navn, jeg vil bare at dere skal lese, kanskje kjenne dere igjen i ting, og vite at dere ikke er alene med å slite psykisk.
Jeg kunne gjerne ønske meg flere lesere, men får jo ikke postet bloggen min i noen blogge-grupper på facebook, for der står jo det fulle navnet mitt. Selvom en del av meg vil at de nærmeste venninnene mine skal vite at dette er bloggen min, tør jeg ikke skrive at det er min i noen grupper på facebook, fordi det er ikke alle som skal vite at det er min blogg. Hvis dere skjønner. Jeg er veldig åpen når det gjelder det at jeg sliter, men det er kun over nett. Når det er face to face, så blir jeg litt mer inneslutta og litt irritert når noen kommenterer eller snakker om at jeg er psyk, og hvis jeg har en bra dag så skjønner jeg ikke at folk i det hele tatt kan kalle meg psyk, for det feiler meg jo ingenting..? Selvom jeg vet innerst inne at jeg faktisk er psyk. Jeg syns det er greit at jeg selv sier jeg sliter psykisk, men når andre sier det, blir jeg irritert og sur. Sånn fungerer det, merkelig - i know! Men det er meg :-)
Etiketter:
Diagnoser,
Medisiner,
Psykisk helse,
Random,
Utredning
mandag 7. april 2014
Heisann!
Da har jeg laget meg en ny blogg - igjen.
Den forrige bloggen var scarredforlife.blogg.no hvis noen lurte! :)
Mye enklere å ordne design ogsånt på blogspot, derfor tenkte jeg å flytte over hit!
Dette er da som du sikkert skjønner, et testinnlegg.
Trykk gjerne på FØLG MEG, borte i høyre kolonne, det hadde vært kjempe ålreit. :)
Den forrige bloggen var scarredforlife.blogg.no hvis noen lurte! :)
Mye enklere å ordne design ogsånt på blogspot, derfor tenkte jeg å flytte over hit!
Dette er da som du sikkert skjønner, et testinnlegg.
Trykk gjerne på FØLG MEG, borte i høyre kolonne, det hadde vært kjempe ålreit. :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)