En liten uheldig opplevelse.

Har fortsatt ikke hørt noe mer angående utredningen, og jeg venter og venter og venter.
Kjenner jeg begynner å bli litt utålmodig her altså. Jeg sitter her, SÅ klar for å bli utredet, hva f*en er det dere surrer med? Jeg sitter jo her. Klar. Fit for fight. Hvorfor kan dere ikke bare sette en dag, en dato, et tidspunkt. Jeg blir gaaal!

Behandleren min ringte meg på mandagsmorgen, og jeg trøtt i trynet tok telefonen, og vet dere når neste avtale er da..? Fredag 9.mai kl 13.30, og det var bare KANSKJE at det passet. Så vi får nå se da. Til og med mamsen har mast på behandleren min om å få ut fingern angående utredningen. Jeg fatter ikke hva som kan ta så lang tid. Greit det er to forskjellige psykologer som begge skal ha tid, men se da for svarte å LAG TID! Jeg sitter her å funderer på alt og ingenting. Kjenner egentlig jeg begynner å bli litt smålig forbanna. At helsevesenet skal ta seg så himla lang tid. GAH! Dere kan gå å ta dere en bolle! Hipp hurra for helse-norge.

Jeg får ikke sagt det nok. Jeg bare fatter ikke hvorfor det skal ta så lang tid? Dere har vel funnet ut hvordan utredning jeg skal få? Det er da ikke så vanskelig når det er den fulle utredninga som utreder både i huet og ræva, og finner ut hva som feiler en? Jeg mener. Beklager for sint innlegg, men. Jeg måtte bare få det ut.

Hadde en dårlig opplevelse her om dagen. Hadde glemt å ta kvelds medisinene mine (jeg tar alle på kvelden, og kun èn pille om morgenen), jeg tok heller ikke den på morgenen, og det gikk i ett på jobb, det var først da jeg kom hjem at hodepinen plutselig kom, og etterhvert begynte jeg å kaldsvette, skjelve, og bli uvel. Har merket hodepine og det å bli uvel når jeg har glemt de før, men ikke kaldsvetting og skjelving, så jeg tenkte med en gang at 'nå tar jeg kvelds medisinene mine, uansett hvor tidlig det er på kvelden'. Og gjett hva? Det hjalp når medisinene fikk virke en stund. Jeg fikk slappet av, jeg sluttet å skjelve, var ikke lenger uvel, og både hodepinen og kaldsvettingen gikk bort. Rett og slett abstinenser, og jeg kjenner at det egentlig er litt skummelt. Er jeg virkelig så avhengig av disse pillene?
Jeg la meg tidlig den kvelden, og sovnet ganske så fort. Sov nesten 12 timer. Dagen etter fikk jeg hjemmebesøk, og vi handlet og pantet flasker, etter hun hadde dratt kl 13.00 lå jeg på sofaen å sov resten av dagen, av og på. Jeg var så sliten av forrige dagen, plus at jeg hadde tatt zombie medisinen min den morgenen.

Jeg blir egentlig litt skremt av at det går an å være så "avhengig" av medisiner. For det er jo det jeg er. Grøss.