Hei og hopp!
Har hatt litt liten tid til å være innom blogger, kommentere, og skrive nye innlegg. Nå er det jo ikke lenge siden jeg oppdaterte sist, men jeg føler liksom at jeg må skrive litt oftere enn et innlegg hver 2.uke
Jeg har ikke så mye nytt å komme med egentlig, kun èn gladnyhet, som jeg kommer tilbake til litt lenger ned her.
Jeg har jo som sagt tidligere tatt meg "fri" fra behandling og jobb for tiden, for å slappe litt av. Er ikke innlagt eller noe sånt, jeg bare trenger litt tid for å slappe av. Og jeg koser meg maaax! Say no more.
Kjenner det er litt tungt å være uten behandling og noen å snakke med, men det går vel bra. Er jo bare en telefonsamtale unna hvis det skulle være noe. Jeg har jo alltid noen å snakke med om det skulle være noe, enten det er lege, psyk.spl, legen på dps, eller psykologen som jeg hater, så han er egentlig utelukket. :p Men ja..
Jeg driver å sparer til Macbook Air forresten, og bruker en spesiell spare metode, hvis noen er interessert kan jeg godt skrive et eget innlegg om det! Veldig lur sparing, og det går faktisk ganske så kjapt. Eller ja, kjapt og kjapt, jeg har en del igjen før jeg kan kjøpe meg Macbook, men det går forholdsvis fort å spare. ;) Det skal sies at den dataen jeg bruker nå er über treig, det går så seint at jeg omtrent får grå hår før den er ferdig å jobbe med en ting. Så lenge jeg ikke bruker den til flere ting av gangen går det ganske så greit, men den er kjempe irriterende. Argh! Heldigvis har jeg Ipad som jeg også bruker, men en Mac hadde vært skikkelig greit altså, til andre ting enn å surfe på nettet med.
Så kommer jeg til gladnyheten;
Nemlig det at jeg har fått hjelp av ei supersøt jente, til å lage et helt nytt design på den NYE bloggen min. Ja, helt riktig, jeg skal bytte bloggadresse og sånt. Det er bare siste finish som er igjen, etter hva jeg har sett og skjønt, så da blir det å forhåpentligvis få flytta over alle innlegg og kommentarer over i den nye bloggen, også begynne å bruke den i kveld. Adressen kommer senere.
Håper det går an å få flytta over innlegg og kommentarer da, det blir jo spennende, men det pleier jo som regel å gå på de fleste blogg stedene..? Link til denne supersøte jenten kommer også etterhvert. Kjenner jeg gleder meg til å begynne på den nye bloggen, den blir så fiiiiin :)
Tja, vet ikke helt hva jeg skal skrive for noe mer jeg!
Sover fortsatt godt om nettene, men sover også en del på dagen. Dvs SLITEN.no
Vi preikas ;)
Viser innlegg med etiketten Meg selv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Meg selv. Vis alle innlegg
fredag 5. september 2014
mandag 1. september 2014
September - høstmåned.
Yeah, da var det nok en ny måned. September. Høstmåned.
Jeg har tatt meg litt fri fra jobb og behandling, og prøver å bare slappe av og kose meg. Hvile.
Høsten er egentlig en av de årstidene hvor jeg er mest deprimert, på grunn av at det blir raskt mørkt ute, og alt blir bare grått. Selvom bladene på trærne blir i fine høstfarger, er det fortsatt kjempe deprimerende å kaldt ute. Noen fler som har det slik?
Ble så forbanna av siste møte med psykologen at jeg var helt utslitt. Han pratet på inn og ut-pust, noe jeg ikke takler. Må ha litt pauser i det man snakker om for at jeg skal få det med meg. Noe han ikke skjønner. Ikke nok med det, så skal ofte psykologer vri og vrenge på alt. Noe som også gjør meg forbanna. Og når jeg først er i gang, så er det disse standard spørsmålene "hva føler du om det?", "hva tenker du om det?"... GRRR! Jaja, skal slutte å irritere meg over sånne ting.. Eller..
Er veldig trøtt om dagen, og sover mye, og det er ikke pga truxalen. Tror jeg bare rett og slett er sliten. Og det er jo lov. Så da passet det ypperlig med litt fri nå. :)
Tja, tenkte jeg bare skulle titte innom for å skrive at "i'm still alive"..
Hvordan går det med dere? Jeg ser det er en del besøkende, men det er få som faktisk tar seg tid til å legge igjen en liten kommentar. Og det syns jeg er litt ekkelt å vite at folk er innom og leser, uten å gi fra seg en lyd. Hva er årsaken? Noen som kan gi meg en grunn? Haha.
Mulig jeg er litt rar, men. ;p
Peace <3
Jeg har tatt meg litt fri fra jobb og behandling, og prøver å bare slappe av og kose meg. Hvile.
Høsten er egentlig en av de årstidene hvor jeg er mest deprimert, på grunn av at det blir raskt mørkt ute, og alt blir bare grått. Selvom bladene på trærne blir i fine høstfarger, er det fortsatt kjempe deprimerende å kaldt ute. Noen fler som har det slik?
Ble så forbanna av siste møte med psykologen at jeg var helt utslitt. Han pratet på inn og ut-pust, noe jeg ikke takler. Må ha litt pauser i det man snakker om for at jeg skal få det med meg. Noe han ikke skjønner. Ikke nok med det, så skal ofte psykologer vri og vrenge på alt. Noe som også gjør meg forbanna. Og når jeg først er i gang, så er det disse standard spørsmålene "hva føler du om det?", "hva tenker du om det?"... GRRR! Jaja, skal slutte å irritere meg over sånne ting.. Eller..
Er veldig trøtt om dagen, og sover mye, og det er ikke pga truxalen. Tror jeg bare rett og slett er sliten. Og det er jo lov. Så da passet det ypperlig med litt fri nå. :)
Tja, tenkte jeg bare skulle titte innom for å skrive at "i'm still alive"..
Hvordan går det med dere? Jeg ser det er en del besøkende, men det er få som faktisk tar seg tid til å legge igjen en liten kommentar. Og det syns jeg er litt ekkelt å vite at folk er innom og leser, uten å gi fra seg en lyd. Hva er årsaken? Noen som kan gi meg en grunn? Haha.
Mulig jeg er litt rar, men. ;p
Peace <3
søndag 3. august 2014
Innlegg uten tittel.
Ja - da har jeg vært en stund uten noen å snakke med.
Jeg virkelig HATER disse ferietider. Det lager bare krøll i hodet mitt. Altså, jeg skjønner veldig godt at folk må få ha ferien sin, det har ingenting med det å gjøre. Jeg bare må få sagt at det roter til hodet mitt, på den måten at jeg kommer ut av det "normale", jeg mener, eller, jeg vet ikke om jeg får forklart det godt nok.... Men jeg sliter veldig med å fortelle hvordan jeg har det til hjelpeapparatet rundt meg. Og når de da skal ha ferie i 3-4 uker, da lukker jeg meg igjen, og føler at jeg må starte på scratch igjen med å åpne meg. Samtidig så husker jeg dårligere enn en med alzheimer, og når jeg da skal fortelle hva jeg har gjort mens vedkommende har hatt ferie, får jeg både angst og noia (hvis det i det hele tatt er to forskjellige ting!).
Egentlig burde jeg skrevet dagbok for å klare å fortelle om ting jeg kanskje egentlig burde fortalt behandler, men det gjør jeg da altså ikke. Nettopp fordi jeg er en "perfeksjonist" når det gjelder ting jeg skal skrive og levere til behandler. Alt må være perfekt. Og det får jeg ikke til. Blir aldri fornøyd med det jeg har skrevet, og føler meg dum når det er levert. Selvom behandler sier jeg er flink til å skrive, flink til å ordlegge meg skriftlig, føler jeg meg super dust. Har skrevet et par ganger, men det er fordi jeg har vært så frustrert at jeg bare måtte få det ut, rett og slett. Skulle så gjerne ønske jeg kunne vært like frustrert nå, slik at jeg får fortalt ting, men nei da. Jeg får heller sitte å være taus, argh..
Må bare beklage at det tar så lang tid mellom hver gang jeg skriver, men jeg har vært så opptatt i det siste. Prøver å være aktiv hele tiden, men jeg kjenner det tar på litt. Klarer liksom ikke sitte rolig å kjenne på at jeg slapper av. Det går bare ikke. Jeg vet ikke hva 'slappe av' er, tror jeg. Jeg har jo kjæledyret mitt som jeg egentlig burde tatt litt mer vare på, men jeg klarer ikke å være hjemme med mindre jeg er kjempe sliten, eller jeg har besøk. Trist. :( Jeg tar jo vare på dyret mitt, det er ikke det, men jeg kunne tatt litt bedre vare på hun..? Nei aff, nå føler jeg at dere som leser tror jeg er en dyremishandler, som ikke tar vare på dyret mitt. Men jeg er IKKE det. Jeg er egentlig ganske mye hjemme, for jeg får en del besøk. Nei usj, dette ble bare rør. Vurderer å ta dette vekk igjen, men jeg lar det stå foreløpig.
Har ikke hørt noe fra legen eller de psykologene som skulle gå igjennom journalen min, men de har vel hatt ferie de også. GAH - er det jeg har å si om den saken. Skulle så gjerne hatt ny utredning men det får jeg jo ikke! :( Kjenner jeg er litt sint og lei meg, fordi jeg hele tiden har trodd jeg skulle få ny utredning, og når jeg da får vite at jeg ikke skal få det allikevel blir jeg frustrert, for jeg hadde virkelig GLEDA meg til å ta den utredninga, for å få vekk den stygge diagnosen jeg har fra før.
Det jeg er mest redd for ved å ha den diagnosen jeg har, er at når (eller hvis?) jeg får barn, kommer det barnet til å bli tatt fra meg, og det BARE pga den diagnosen, det er jeg sikker på. Jeg ønsker meg så inderlig et barn når jeg er klar for det, men er redd det bare blir rør med psyk og barnevern. Hva mener dere? Når man har en alvorlig psykisk lidelse, er det vel normalt å følge litt ekstra opp? Og det kjenner jeg at jeg gruer meg for. Men den tid, den sorg. Er jo ikke sikker jeg kan få barn i det hele tatt, hvem vet? Haha.
Okai, nå ble dette et langt surrete og rørete innlegg. MEN HEY, jeg måtte få det ut av systemet. :-p
Sitter å hører på avslappende musikk, og da går tankene i sving, og jeg blir emosjonell og har mye på hjertet. Hihi. Men jeg stopper nå.
Peace!
Jeg virkelig HATER disse ferietider. Det lager bare krøll i hodet mitt. Altså, jeg skjønner veldig godt at folk må få ha ferien sin, det har ingenting med det å gjøre. Jeg bare må få sagt at det roter til hodet mitt, på den måten at jeg kommer ut av det "normale", jeg mener, eller, jeg vet ikke om jeg får forklart det godt nok.... Men jeg sliter veldig med å fortelle hvordan jeg har det til hjelpeapparatet rundt meg. Og når de da skal ha ferie i 3-4 uker, da lukker jeg meg igjen, og føler at jeg må starte på scratch igjen med å åpne meg. Samtidig så husker jeg dårligere enn en med alzheimer, og når jeg da skal fortelle hva jeg har gjort mens vedkommende har hatt ferie, får jeg både angst og noia (hvis det i det hele tatt er to forskjellige ting!).
Egentlig burde jeg skrevet dagbok for å klare å fortelle om ting jeg kanskje egentlig burde fortalt behandler, men det gjør jeg da altså ikke. Nettopp fordi jeg er en "perfeksjonist" når det gjelder ting jeg skal skrive og levere til behandler. Alt må være perfekt. Og det får jeg ikke til. Blir aldri fornøyd med det jeg har skrevet, og føler meg dum når det er levert. Selvom behandler sier jeg er flink til å skrive, flink til å ordlegge meg skriftlig, føler jeg meg super dust. Har skrevet et par ganger, men det er fordi jeg har vært så frustrert at jeg bare måtte få det ut, rett og slett. Skulle så gjerne ønske jeg kunne vært like frustrert nå, slik at jeg får fortalt ting, men nei da. Jeg får heller sitte å være taus, argh..
Må bare beklage at det tar så lang tid mellom hver gang jeg skriver, men jeg har vært så opptatt i det siste. Prøver å være aktiv hele tiden, men jeg kjenner det tar på litt. Klarer liksom ikke sitte rolig å kjenne på at jeg slapper av. Det går bare ikke. Jeg vet ikke hva 'slappe av' er, tror jeg. Jeg har jo kjæledyret mitt som jeg egentlig burde tatt litt mer vare på, men jeg klarer ikke å være hjemme med mindre jeg er kjempe sliten, eller jeg har besøk. Trist. :( Jeg tar jo vare på dyret mitt, det er ikke det, men jeg kunne tatt litt bedre vare på hun..? Nei aff, nå føler jeg at dere som leser tror jeg er en dyremishandler, som ikke tar vare på dyret mitt. Men jeg er IKKE det. Jeg er egentlig ganske mye hjemme, for jeg får en del besøk. Nei usj, dette ble bare rør. Vurderer å ta dette vekk igjen, men jeg lar det stå foreløpig.
Har ikke hørt noe fra legen eller de psykologene som skulle gå igjennom journalen min, men de har vel hatt ferie de også. GAH - er det jeg har å si om den saken. Skulle så gjerne hatt ny utredning men det får jeg jo ikke! :( Kjenner jeg er litt sint og lei meg, fordi jeg hele tiden har trodd jeg skulle få ny utredning, og når jeg da får vite at jeg ikke skal få det allikevel blir jeg frustrert, for jeg hadde virkelig GLEDA meg til å ta den utredninga, for å få vekk den stygge diagnosen jeg har fra før.
Det jeg er mest redd for ved å ha den diagnosen jeg har, er at når (eller hvis?) jeg får barn, kommer det barnet til å bli tatt fra meg, og det BARE pga den diagnosen, det er jeg sikker på. Jeg ønsker meg så inderlig et barn når jeg er klar for det, men er redd det bare blir rør med psyk og barnevern. Hva mener dere? Når man har en alvorlig psykisk lidelse, er det vel normalt å følge litt ekstra opp? Og det kjenner jeg at jeg gruer meg for. Men den tid, den sorg. Er jo ikke sikker jeg kan få barn i det hele tatt, hvem vet? Haha.
Okai, nå ble dette et langt surrete og rørete innlegg. MEN HEY, jeg måtte få det ut av systemet. :-p
Sitter å hører på avslappende musikk, og da går tankene i sving, og jeg blir emosjonell og har mye på hjertet. Hihi. Men jeg stopper nå.
Peace!
søndag 6. juli 2014
Titter innom å sier hei :)
Hei og hå!
Har hatt en super fin helg, sammen med flotte mennesker som jeg er kjempe glad i <3
Sommerferien har begynt for mange, men jeg skal fortsette å jobbe en stund til, før det blir ferie på meg. Skal ha siste samtale med behandler til fredag, fordi hun skal ha ferie i tre uker tror jeg det var. Kjenner jeg gruer meg litt til det egentlig. Ikke no behandler, ikke no boveileder, hvordan skal dette gå..? Må jo bare satse på at det går fint, ellers vet jeg ikke hvem jeg skulle kontaktet. Altså, legen på dps skal jo jobbe, men hun har jeg bare møtt EN gang, så jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å kontakte henne hvis det er noe. Hmmmm. Men vi skal vel snakke om hvem jeg evt skal kontakte hvis det plutselig kommer opp noe når de er på ferie, til fredag regner jeg med.
Dette var bare et kort random innlegg, siden jeg ikke er hjemme helt enda. Men tenkte jeg bare skulle titte innom :)
Har hatt en super fin helg, sammen med flotte mennesker som jeg er kjempe glad i <3
Sommerferien har begynt for mange, men jeg skal fortsette å jobbe en stund til, før det blir ferie på meg. Skal ha siste samtale med behandler til fredag, fordi hun skal ha ferie i tre uker tror jeg det var. Kjenner jeg gruer meg litt til det egentlig. Ikke no behandler, ikke no boveileder, hvordan skal dette gå..? Må jo bare satse på at det går fint, ellers vet jeg ikke hvem jeg skulle kontaktet. Altså, legen på dps skal jo jobbe, men hun har jeg bare møtt EN gang, så jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å kontakte henne hvis det er noe. Hmmmm. Men vi skal vel snakke om hvem jeg evt skal kontakte hvis det plutselig kommer opp noe når de er på ferie, til fredag regner jeg med.
Dette var bare et kort random innlegg, siden jeg ikke er hjemme helt enda. Men tenkte jeg bare skulle titte innom :)
søndag 22. juni 2014
Et innlegg i natten.
Hei! :)
Skulle ønske jeg hadde så mye mer på hjertet, slik at bloggen ble litt oftere oppdatert. Men jeg venter fortsatt på utredninga (sjokk, huh?), og i frykt for å avsløre meg selv, får jeg liksom ikke oppdatert så mye om hva jeg bedriver tiden min med osv. Man vet jo ALDRI hvem som faktisk leser bloggen. Hmm. Jeg får heller prøve å sile ut de tingene som faktisk går an å skrive, uten å avsløre meg selv. :p hehe!
Har nå lyst til å avsløre meg selv en dag, men ikke enda. Jeg trenger å få ut et par ting her, før jeg virkelig setter meg ned å forteller hvem jeg er. Hehe! Neida, er ikke så spennende å vite hvem jeg er egentlig, jeg er en alminnelig jente som snart er halvveis til 50 :p haha, det vil si at jeg nærmer meg 25, bare sånn for å understreke det at jeg IKKE er 50 år, hvis noen skulle finne på å misforstå! :D
Akkurat nå ligger jeg i senga, og lurer på hva morgendagen bringer.
På tirsdag kommer boveilederen til meg igjen, hun hjelper meg med ting som å vaske leiligheten, dra å handle, ringe offentlige kontorer osv.
Har ikke time med behandler denne uka (hvis ikke jeg husker skikkelig feil), isåfall er den timen på fredag.
For å fortelle litt om nåværende situasjon:
~Jeg har angst, angst for å være aleine, derfor finner jeg på mest mulig av ting hele tiden. Er med venner, og farter rundt. Sånn har det vært en god stund nå, jeg raser rundt i høyeste gir, og slapper kun av når jeg sover om natten. Grunnen til at jeg har angst for å være aleine hjemme, er at jeg er redd noen skal komme å ta meg, at noen skal drepe meg, eller komme inn å gjøre meg noe. Jeg tror litt av grunnen til dette, er at jeg ble seksuelt misbrukt da jeg gikk på barneskolen.
~Jeg klarer ikke helt å stole på mannfolk, og har heller ikke da en kjæreste, noe jeg syns er kjempe synd, fordi de fleste på min alder nå har begynt å stifte familie, kjøpe seg hus, bil, båt, you name it. Og jeg kjenner jeg er kjempe misunnelig. Selv om jeg tror ikke at jeg hadde fått beholde barnet, om jeg var gravid, pga min historie og min nåværende situasjon.
~Selvskadingstrangen er der fortsatt. Mer eller mindre. Jeg syns det er vanskelig å måtte se på en kniv, uten å tenke at jeg savner å skjære meg selv i huden, kutte meg opp, se blodet renne. Ekkelt, hva? Jeg vet det høres helt psycho ut, men det er sånn jeg føler det. Jeg sammenligner mine egne arr, opp i mot andre sine, og syns mine arr ser ut som små katteklor. Det er et par år siden jeg skadet meg selv, faktisk, husker ikke eksakt hvor lenge det er, i og med at hukommelsen min svikter. Og da tenker jeg ikke selektiv hukommelse, men min hukommelse, den er faktisk svekket. MEN, over til det jeg skrev om. Jeg er faktisk kjempe stolt av meg selv, som har klart meg uten selvskading i så lang tid.Tenk at jeg gjorde det nesten hver dag? Skjærte meg, brant meg, klippet av meg hud, osv osv. Jeg tenker jo nå at det er sykt, men samtidig får jeg de dårlige dagene, hvor jeg tenker nettopp det jeg har skrevet over her.
-----------
Jeg har hatt noen diagnoser opp igjennom, men den ene er så sjelden at jeg tør ikke å skrive den ned her, i tilfelle noen skulle tenke at *oi, det er henne ja*.. (hvor skulle jeg egentlig med dette?)
Virker veldig paranoid nå, jeg vet det. :p men men.
NÅ har jeg skrevet kjempe mye!!! Kan tenke meg dere er dritt lei hvis dere i det hele tatt har lest igjennom hele innlegget. :p
Men sånn blir det når man ligger i senga, funderer på alt og ingenting. Da kommer det masse VÅS ut av kjeften min iallefall.
Er det forresten fler der ute med PTSD diagnosen...? Fikk den da jeg var innlagt sist, og lurer på hvordan behandling man får? Jeg har ikke hatt noe endringer i behandlingen, ettersom de venter til den fulle utredningen jeg skal få, og bli ferdig med, noe jeg aldri blir fordi de bruker så J*VLIG lang tid........
Nei, nå sier jeg natta! :)
Håper du/dere får en fin dag imorgen.
Skulle ønske jeg hadde så mye mer på hjertet, slik at bloggen ble litt oftere oppdatert. Men jeg venter fortsatt på utredninga (sjokk, huh?), og i frykt for å avsløre meg selv, får jeg liksom ikke oppdatert så mye om hva jeg bedriver tiden min med osv. Man vet jo ALDRI hvem som faktisk leser bloggen. Hmm. Jeg får heller prøve å sile ut de tingene som faktisk går an å skrive, uten å avsløre meg selv. :p hehe!
Har nå lyst til å avsløre meg selv en dag, men ikke enda. Jeg trenger å få ut et par ting her, før jeg virkelig setter meg ned å forteller hvem jeg er. Hehe! Neida, er ikke så spennende å vite hvem jeg er egentlig, jeg er en alminnelig jente som snart er halvveis til 50 :p haha, det vil si at jeg nærmer meg 25, bare sånn for å understreke det at jeg IKKE er 50 år, hvis noen skulle finne på å misforstå! :D
Akkurat nå ligger jeg i senga, og lurer på hva morgendagen bringer.
På tirsdag kommer boveilederen til meg igjen, hun hjelper meg med ting som å vaske leiligheten, dra å handle, ringe offentlige kontorer osv.
Har ikke time med behandler denne uka (hvis ikke jeg husker skikkelig feil), isåfall er den timen på fredag.
For å fortelle litt om nåværende situasjon:
~Jeg har angst, angst for å være aleine, derfor finner jeg på mest mulig av ting hele tiden. Er med venner, og farter rundt. Sånn har det vært en god stund nå, jeg raser rundt i høyeste gir, og slapper kun av når jeg sover om natten. Grunnen til at jeg har angst for å være aleine hjemme, er at jeg er redd noen skal komme å ta meg, at noen skal drepe meg, eller komme inn å gjøre meg noe. Jeg tror litt av grunnen til dette, er at jeg ble seksuelt misbrukt da jeg gikk på barneskolen.
~Jeg klarer ikke helt å stole på mannfolk, og har heller ikke da en kjæreste, noe jeg syns er kjempe synd, fordi de fleste på min alder nå har begynt å stifte familie, kjøpe seg hus, bil, båt, you name it. Og jeg kjenner jeg er kjempe misunnelig. Selv om jeg tror ikke at jeg hadde fått beholde barnet, om jeg var gravid, pga min historie og min nåværende situasjon.
~Selvskadingstrangen er der fortsatt. Mer eller mindre. Jeg syns det er vanskelig å måtte se på en kniv, uten å tenke at jeg savner å skjære meg selv i huden, kutte meg opp, se blodet renne. Ekkelt, hva? Jeg vet det høres helt psycho ut, men det er sånn jeg føler det. Jeg sammenligner mine egne arr, opp i mot andre sine, og syns mine arr ser ut som små katteklor. Det er et par år siden jeg skadet meg selv, faktisk, husker ikke eksakt hvor lenge det er, i og med at hukommelsen min svikter. Og da tenker jeg ikke selektiv hukommelse, men min hukommelse, den er faktisk svekket. MEN, over til det jeg skrev om. Jeg er faktisk kjempe stolt av meg selv, som har klart meg uten selvskading i så lang tid.Tenk at jeg gjorde det nesten hver dag? Skjærte meg, brant meg, klippet av meg hud, osv osv. Jeg tenker jo nå at det er sykt, men samtidig får jeg de dårlige dagene, hvor jeg tenker nettopp det jeg har skrevet over her.
-----------
Jeg har hatt noen diagnoser opp igjennom, men den ene er så sjelden at jeg tør ikke å skrive den ned her, i tilfelle noen skulle tenke at *oi, det er henne ja*.. (hvor skulle jeg egentlig med dette?)
Virker veldig paranoid nå, jeg vet det. :p men men.
NÅ har jeg skrevet kjempe mye!!! Kan tenke meg dere er dritt lei hvis dere i det hele tatt har lest igjennom hele innlegget. :p
Men sånn blir det når man ligger i senga, funderer på alt og ingenting. Da kommer det masse VÅS ut av kjeften min iallefall.
Er det forresten fler der ute med PTSD diagnosen...? Fikk den da jeg var innlagt sist, og lurer på hvordan behandling man får? Jeg har ikke hatt noe endringer i behandlingen, ettersom de venter til den fulle utredningen jeg skal få, og bli ferdig med, noe jeg aldri blir fordi de bruker så J*VLIG lang tid........
Nei, nå sier jeg natta! :)
Håper du/dere får en fin dag imorgen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)