Utredning og medisiner.

Nå er det en stund siden sist jeg skrev, og jeg har egentlig ingen unnskyldning.
Påsken er over, og hverdagen har begynt igjen for fullt.

Jeg venter fortsatt på å få høre om utredningen jeg skal få. og blir bare mer og mer klar for å ta den. Jeg gleder meg nesten, for å se om jeg har rett, og hvis jeg har rett, gleder jeg meg til å trykke det laaangt opp i ansiktet på behandleren min.

Når det gjelder medisiner, så trappet jeg jo opp Quetiapinen for en liten stund tilbake, og for å si det sånn, jeg har rett og slett ikke lyst til å ta den mer. Jeg føler meg som en zombie når jeg står opp om mårran pga kveldsdosa fortsatt henger i, og når jeg attpåtil må ta den pilla om mårran, blir jeg jo enda mer zombie, noe som gjør at jeg ikke får lyst til å ta den i det hele tatt.
Egentlig har jeg bare lyst til å kutte ut nesten alle medisinene mine, fordi de gjør meg bare flat. Jeg snakker nesten ikke, jeg svarer kort fordi jeg finner ikke noe å snakke om, og jeg merker kjempe stor forskjell fra når jeg har tatt de, og når jeg ikke har tatt de. Når jeg ikke har tatt de, så er jeg mer sprudlende, og prater hull i huet på folk, og det er jo den jeg er. Men når de skal medisinere bort den virkelige meg, så blir jeg litt irritert. Nok en grunn til at jeg GLEDER meg til utredning, for da kanskje jeg kan begynne på nye medisiner, eller, klare meg UTEN! Akkurat det å klare seg uten har jeg litt liten tro på, fordi lamictalen fungerer så bra for meg, jeg har ikke de svære toppene, og jeg havner ikke helt på bunnen, jeg er mer sånn...normal? Nei jeg vet ikke.

Legg igjen linken din da vel, hvis du er innom å titter?
Selvom jeg ser jo at ingen egentlig er innom, men det er jo lov å håpe! ;-)